Tyrkiske måltider - fiskerestaurant

Et typisk tyrkisk måltid på fiskerestaurant er som følger:

Kalde ”meze”
Man begynner måltidet med kalde ”meze” eller forretter. Dette kan gjerne være små grønnsakretter eller retter av sjømat som serveres i små skåler. Meze-skålene settes på midten av bordet og alle smaker litt av alt. Bestill gjerne mange meze, alt etter hvor mange man er og hvor mye man har lyst å smake på. Ofte kommer kelnerne bort til bordet med et brett fylt med meze på, så er det bare å peke på det som ser godt ut. På noen restauranter går gjestene i stedet bort til en glassdisk der meze’ene er utstilt og peker på dem man har lyst å prøve.



Eksempler på meze (dette er bare noen få):
- ”Haydari” (hvitløksyogurt med mynte, ligner på tzatziki)
- ”Patlican salatasi” (aubergin salat, noen ganger som en pure, smaker best når den er litt røkt)
- ”Fava” (puré av hvite bønner)
- ”Barbuni” (hvite bønner i mild tomatsaus)
- ”Saksuka” (uttales ”sjaksjoka”, stekte augbergin-terninger i mild tomatsaus)
- ”Rus salatasi” / ”Amerikan salatasi” (kalles både russisk salat og amerikansk salat; potet, gulrot, erter og egg terninger i majonesblanding)
- ”Acili antep” (sterk blanding av hakkede tomater, løk, chilipepper, mynte med olivenolje)
- ”Midye dolmasi” (store blåskjell fylt med spesiell risblanding)
- ”Ahtapot salatasi” (blekksprutsalat)

Noen ganger både begynner og slutter man med meze, uten å bevege seg videre i menyen. Tyrkiske meze er standard tilbehør til nasjonaldrikken ”raki” (ligner på ouzu), og det er en typisk del av kulturen å spise meze og drikke raki i timesvis. Noen restauranter kalles ”meyhane” og her sitter man og nyter dette hele kvelden, mens man lytter til tyrkisk musikk og etter hvert begynner alle bordene å synge med…

Drikke
Bortsett fra raki, kan det lokale ølet ”Efes” anbefales til måltidet. De fleste norske øldrikkere pleier å like det, og jeg har hørt det blitt sammenlignet med Ringnes. Hvitviner og rødviner finnes av grei bordvinkvalitet. Min favoritt hvitvin er ”Sarafin” eller den noe rimeligere ”Cankaya”, en grei rimelig rødvin er for eksempel ”Yakut”.

Varme meze (Kalles "Arasidjak")
Etter at man er ferdig med de kalde, så kommer de varme forrettene (som man også har bestilt sammen med de kalde). Dette kan være for eksempel ”sigara börek” (sigarett börek) som er en liten varm, frityrstekt rull av tynn butterdeig med fetaost og persille inni. Eller frityrstekte blekksprutringer, ”kalamari”. Min favoritt er stekte reker i smør og hvitløk (”tereyagli sarmisakli karides”), noen steder får man også litt rød chilipulver på…namm! Anbefales!

Hovedrett
Hovedretten på en fiskerestaurant er gjerne fisk, det finnes flere typer avhengig av dagens fangst, sesong og tilgang på råvarer. Ved Middelhavet og Egéerhavskysten anbefaler jeg spesielt grillet ”levrek” (ligner på en liten torskefisk) eller ”cipura” (hvit fisk, litt rundere enn levrek). Den kommer med hode, bein og skinn på tallerkenen så husk å bestille salat ved siden av, og trenger du poteter (pommes frites) må dette også bestilles spesielt. Tyrkerne spiser fisk og salat uten poteter til, men de bruker masse brød ved siden av, og dette serveres automatisk overalt. Den beste salaten, synes jeg, heter ”coban salatasi” eller gjetersalat.

Om du synes det er noe herk å rense fisken, så be kelneren om å gjøre det. Er du i Istanbul-regionen så prøv en fisk som heter ”lüfer” (eller den mindre ”cinekop”), ser nesten ut som en slags sild. Den har veldig tynt skinn og er utrolig saftig og nydelig på smak.

Alternative hovedretter er grillede "jumbo karides" (scampi), noen steder får du hummer eller languster (veldig rimelig!), og om du har med noen som ikke liker sjømat så har de fleste fiskerestauranter et par alternativer av kjøtt, for eksempel ”köfte” (tyrkiske kjøttboller / små-karbonader). Kjøttrettene på fiskerestauranter er ofte kjedelige, synes jeg, så sjømaten anbefales.

Dessert
Etter at du har sittet et par timer og kost deg med kalde og varme forretter, fisk med salat og brød til, er det på tide med dessert. Tyrkerne er glade i veldig søte desserter, som for eksempel ”baklava”, små butterdeigsruter, dynket i sirup og overdrysset med hakkede pistasjenøtter. Når det er sesong for dette kan man finne ”kabak tatlisi” bakt sukret gresskar eller ”ayva” en eplelignende frukt (quinze på engelsk, kvedefrukt på norsk visstnok) som serveres med krem og melis. Mange steder lager varm sjokoladesufflé også servert med krem og melis – den er temmelig mektig, men jeg kjenner noen søtmonser som elsker den. Selv er jeg mest glad i å få servert et fat med sesongens frukt; vannmelon, fersken og druer har jeg ikke smakt søtere enn i Tyrkia!

Tyrkisk kaffe
Måltidet avsluttes med en kopp tyrkisk kaffe i små kopper (tyrkerne drikker aldri kaffe til desserten, men etterpå). Kaffen serveres gjerne med et lite glass lokal likør, for eksempel peppermyntelikør (ser ut som grønn ”zalo” men smaker friskt mint) eller mandellikør (smaker som Amoretto).



Når du bestiller tyrkisk kaffe, si ”sade” (uten sukker), ”orta” (middels søt) eller ”sjekerli” (søt). De fleste pleier å prøve ”orta”. Husk å ikke drikke opp helt til bunns, da siste ¼ av innholdet er finmalt kaffegrut. Og om du synes at kaffen er veldig skummet og kornete å drikke så vit at den skal være sånn. Det sies at en riktig god tyrkisk kaffe skal ha så tykt skum at en kamel kan stå på den!

Afiyet olsun!
(Bon apetitt, på tyrkisk)

Restauranter og barer i Istanbul

Det tyrkiske kjøkken har blitt kalt det tredje beste kjøkken i verden, nest etter det franske og det kinesiske. Helt sikkert er det i hvertfall at den århundrelange historiske kulturblandingen som Tyrkia er et produkt av har skapt en fantastisk matkultur der smaken av Østen og Vesten blandes med asiatisk nomadetradisjon og Middelhavets delikatesser. Om ikke du har noen annen grunn til å reise til Tyrkia, så kan maten være god nok grunn alene.

Både mat og drikke finnes i mange varianter og prisklasser, så er du på lutfattig backpackerferie eller på 5-stjerners luksustur så finner du en favoritt.

Restauranter med typisk tyrkisk mat, meze og sjømat (middels til billig):



- Lunsj: Sultanahmet Tarihi Köftecisi, Selim Usta: Den originale köfte-restauranten fra 1920 på Divan-veien, like i nærheten av den blå moske og Basilika-sisternen. Ta lunsjen her og bestill köfte (tyrkiske små karbonader), piyaz (salat av hvite bønner) og ris.

- Lunsj: Prøv en döner kebap (kjøtt som grilles mens det snurrer rundt), iskender kebap (döner med yogurt), döner dürüm (döner i en wrap), eller ferdiglagede gryterett-kebaber som ligger bak en glassdisk, du kan peke ut det som ser best ut - sulu yemek.

- Blomsterpassasjen i Istiklal-gaten Cicek Pasaji, og alle fiskerestaurantene bak Cicek Pasaji i hele Nevizade-gaten (Beyoglu)

- Pano vinhus og restaurant like bak Beyoglu Balik Pazari og ved det Britiske Konsulatet (Beyoglu)

- Et stykke oppover Istiklal-gaten fra Tünel i sidegatene tvers overfor the svenske generalkonsulatet finnes det mange restauranter med kjempegod mat; for eksempel Refik , Sofyali, Asmali Mescit Balik Evi, Yakup 2 (Beyoglu)

- Neyzen Restaurant og andre omliggende restauranter i Kumkapi

- Mehmet Usta, i Kirecburnu oppover langs Bosphoros, enkel standard men kjempegod mat og billig. Man kan se munningen til Svartehavet fra vindusbordene.

Trendy restauranter med hipt, kontinentalt kjøkken (europeisk prisnivå):

- Mikla, på toppen av The Marmara Pera Hotel er oppkalt etter vikingenes navn på Istanbul. Eier og gourmetkokk Mehmet Gürs har tyrkisk far og finsk-svensk mor. Dette er kanskje den mest populære restauranten i Istanbul for tiden. Baren har fantastisk utsikt over Istanbul, og cocktails av ypperste kvalitet. Reservasjon kreves. Tlf: +90 212 293 5656. (Beyoglu)

- Like ved ligger Lokanta som også er eid av Mehmet Gürs. Dette er restaurant tidlig på kvelden, men forvandles gradvis til en bar/klubb om kvelden når bordene ryddes og musikkens volum skrus opp. Om sommeren er også takterrassen åpen med restauranten Nuteras. Reservasjon kreves. Tlf: +90 212 245 6070. (Beyoglu)

- 360 restaurant / bar med 360 graders utsikt i øverste etasje av Misir Apartmani, en bygård med inngang fra Istiklal-gaten. Ta heisen til toppetasjen. Tlf: +90 212 251 1042 (Beyoglu)

- Leb-i Derya, restaurant / bar med nydelig utsikt. Innendørs og en liten terasse, samt en bitteliten terrasse på toppen av taket med plass til max 10 personer. Her føles du deg som en fugl på Istanbuls tak – for plass på øverste terrasse bør man reservere. Gå ned Istiklal-gaten forbi Richmond Hotel på venstre hånd, ta til venstre ned første sidegate og gå nedover bakken til du ser skiltet på høyre side. Ta heisen til toppetasjen. (Richmond Hotel har nylig åpnet en Leb-i Derya nummer to i toppetasjen, men originalen er bedre). Tlf: +90 212 293 4989 (Beyoglu)

- Besiktas/Macka-området: Vogue – på toppen av Besiktas Plaza. Tlf: +90 212 227 4404.

- Diverse restauranter og barer i Macka/Nistantasi/Tesvikiye-området.

- Leyla og Reina ved Ortaköy. Dette er utesteder med flere barer og restauranter innen for en dør, beliggende ved Bosporus. Her møtes jet-settet i Istanbul, og det er umulig å komme inn uten reservasjon, med unntak av om du er veldig hipp, vakker og berømt. Høyt prisnivå. Plass kan reserveres gjennom internett.
(Utsikten fra Su-ada ved fullmåne)

- Su-ada: Om du står på ved Bosporus i Kurucesme (like ved Ortaköy) og ser ut på vannet, ser du en kunstig oppbygget øy et par hundre meter ute. Denne kalles for Galatasaray-øya, da den eies av fotballaget Galatasaray. Her er det svømmebasseng for betalende gjester og flere restauranter. Prøv for eksempel Arsipel Restaurant med helt utsøkte og uvanlige tyrkisk sjømatretter.

Trendy og moderne barer (europeisk prisnivå):

- Alle de overnevnte trendy restaurantene har kjempegode cocktails, som Mojito og lignende. På mer lokale typisk tyrkiske barer/restauranter anbefales aldri cocktails selv om det står på menyen, det smaker som oftest som noe katten har slept inn… På disse stedene drikker du ren øl (tyrkisk Efes-øl er bra), vin eller raki.

Barer med bohemsk atmosfære og enkel standard (billig):

- De fleste barene i Imam Adnan Sokak, en sidegate til Istiklal-gaten
- Barer i og rundt Büyük Parmak Sokak en sidegate til Istiklal-gaten
- Smågatene i Ortaköy

Noen ganger er disse barene omtrent umulig å finne, noen av dem må du finne riktig dør i et av de gamle husene i Beyoglu og kravle deg opp alle trappene helt til toppen, der finner du gjerne de koseligste takterassebarer med priser for en slunken lommebok.

Istanbul - palasser, Ortaköy og prinseøyene

Palasser

Nedenfor Taksim og Besiktas-klubbens fotballstadion, Inönü Stadion, ligger det nye sultanpalasset Dolmabahce, som ble bygget midt i det nittende århundre da Topkapi-palasset ble for umoderne for sultanen. Palasset er overdådig rikt dekorert med marmor, fløyel, silke, brokade, krystall og intet mindre enn 14 tonn gull. Her er også verdens største krystallysekrone, med 36 000 prismer av bohemsk krystall. Verdens nest største håndvevde tyrkiske teppe finner du i ballsalen (det største ligger i sultanens sommerslott!), og Ming-vasene er store nok til å romme et menneske.


(Bilde: Wikimedia Commons)

I samme stil ligger Beylerbeyi-palasset på Asia-siden, like under Fatih-broen. Det tjente som sultanens sommerslott, i samme gullforgyldte stil som Dolmabache. I dag har byen vokst og omsluttet sommerslottet.

Istanbul har også mange mindre palasser og kösk'er (ordet "kiosk" kommer derfra), altså herskapsboliger og sommerhus som ble brukt av sultanens familie og andre medlemmer av den osmanske eliten. Noen er privateide, noen er firmaeide, og mange er omgjort til museer og kafeer. Du finner den gjerne i stille parkområder. Vakrest er Hidiv Kasri på Asia-siden hvor man kan ta en kopp te eller en lunsj av høy klasse. Men husk: Her selges ikke alkohol.

Ortaköy



De trivelige gatene i Ortaköy forvandles i helgen til et utendørs marked. Mengder av sølvsmykker og andre smykker, hvorav mye håndlaget. Eller håndstrikkede luer og skjerf, kunsthåndverk og gudene-vet-hva. Markedet finnes også på ukedagene, men blir større i omfang i helgene.



Ortaköy er stedet hvor Istanbulboerne elsker å komme og ta en lat lørdag på et av tehusene med en kopp te og et slag ”okey” – et tyrkisk spill med brett og brikker som ligner en kortstokk i nummerering. Eller de spiller backgammon, som er meget typisk å se spilt overalt i Tyrkia. Det er også mulig å bestille en vannpipe på noen av tehusene – epletobakken kan anbefales, den er søtest og lukter fantastisk. Prøv en diger bakt potet, kumpir, med alskens fyll, eller en salt pannekake med fetaost og persille, gözeleme.


Den vakre Ortaköy-moskeen er et yndet fotomotiv der den ligger ved vannkanten, med Bosporus-broen i bakgrunnen. (bildet).

Om kvelden fortsetter livet her, folk sitter på små krakker i smale gater og drikker te eller øl, og etter hvert begynner livemusikken å strømme ut fra enkelte av de små trange barene. Vil du oppleve ekte akustisk tyrkisk livemusikk, så er det gode sjanser for at du finner det her. Skulle du mot formodning ønske en mer ”kontinental stil” så finner det hippe ”upper class” barer og jazzkafeer i området.

Bosporus og prinsesseøyene

Frister det med litt sjøluft? I Bosporus-stredet, som renner rett gjennom Istanbul og skiller Europa fra Asia, kan du nyte byens skjønnhet fra sjøen. På land kan byen virke kaotisk og trafikkert; her får du et helt annet inntrykk.

Det mest autentiske og absolutt billigste er å hoppe på en av de ordinære fergene (vapur) som vanlige tyrkere tar. For en billig slant kan du seile i sik-sak helt opp til Rumeli Kavagi og Anadolu Kavagi, som er siste punkt på henholdsvis Europa- og Asiasiden før Svartehavet. Her snur fergene. Ta deg gjerne en lunsj av fisk, fylte blåskjell eller frityrstekte blåskjell før du følger en ferge tilbake.



Som heldagstur i godvær anbefales en tur til Prinse-øyene (Prens Adalari), som ligger tett ved Asia-siden ute i Marmarahavet. Fergen går fra Eminönü (bildet) eller Kabatas.

På Prinse-øyene er biltrafikk forbudt, men det er et deilig sted å spasere, sykle eller leie hestedrosje (fayton). Arkitekturen på øya er vakre, gamle trehus og det er veldig populært for tyrkere å ha sommerhus her ute. Noen er også så lei av storbyens mas at de bosetter seg permanent her ute, og pendler med fergen inn til byen hver dag. Den freden du finner her ute, er en sterk kontrast til støyen inne i Istanbul og er som balsam for sjelen.

Å bade i Istanbul er nesten en umulighet, på grunn av det trafikkerte Bosporus-stredet og ikke så rent vann. Men ute på Prinseøyene er det mange som bader. Man kan bade i sjøen eller på et av de organiserte bassengene hvor man må betale for å komme inn.


(Bilde fra Büyükada, hentet fra Wikipedia Commons)

Prøv for eksempel en tur til Büyükada, den største av øyene og ta turen opp til toppen av øyen. Hele veien opp ser du tøystykker knyttet på trær og busker. Hvert av dem representerer en bønn eller et ønske. Så vel ortodokse kristne som muslimer anser klosterets grunn som hellig.

Øverst oppe ligger Ayos Yorgos-kirken (St. George-kirken), en gresk-ortodoks kirke og skuer utover havet. Finn et bord og en vaklevoren trestol på kirkens kafé ytterst på klippekanten og bestill en flaske av den hjemmelagde vinen som selges der. Så er det bare å lene seg godt tilbake og nyte solnedgangen og vente på at ønsket du knyttet på treet på vei opp, skal oppfylles…

Istanbul - en spasertur i Beyoglu

Beyoglu må vel kunne kalles ”hjertet av Istanbul” – det yrende folkelivet, atmosfæren, en heksegryte av gammelt om nytt, folkeliv, musikk av alle slags varianter som strømmer fra butikkene, gateselgere, gatemusikanter, shopping, barer og restauranter.

Fra Taksim-plassen, ta en spasertur nedover Istiklal-gaten. Fra toppen kan se se ut som et svart bølgende hav av mennesker. Men ikke vær redd, hiv deg uti! Du finner en blanding av nye moderne butikker, både kjente merkebutikker og rimelige tyrkiske merker. Men også smug og alléer med luer, skjerf, sjal, CD’er, smykker og vesker. Flere kinoer finnes også, og dersom det står ”orijinal” på filmplakaten, betyr det at filmen vises på originalspråket med tyrkiske undertekster.

Området Beyoglu kaltes for ”Pera” i gamle dager, og var et eksotisk, franskinspirert område der utlendingene i Istanbul bodde. Det være seg franskmenn, italienere, grekere, jøder og armenere, for å nevne noen. Fremdeles ser man franske navn på mange av bygningene – legg merke til hvor vakre mange av dem er! Og fordi de folkeslag som ikke var muslimer bodde i området, kryr det også at mer eller mindre bortgjemte kirker og katedraler. Løft øynene opp fra folkelivet, se inn i smug og oppdag disse gjemte kirkene.


For eksempel på høyre side halvveis nede i Istiklal-gaten, finner du Cicek Pasaji (blomsterpassasjen). Inne i den vakre bygningen er det restauranter, men gå heller inn i fiske og grønnsakmarkedet på siden av bygningen. Etter noen meter, på høyre side, ser du en svart dør. Den går inn til en bortgjemt liten armensk kirke. Det er lov å gå inn…

Prøv en tur med den gamle sporvognen nedover gaten til enden. Her heter det Tünel – verdens nest eldste undergrunnsbane (bygd i 1875) som fortsatt er i full drift. Trolig er den også den korteste, med bare to stasjoner! (Ordet tunnel på norsk, kommer forøvrig fra det tyrkiske "tünel".) Billetter til sporvognen kan kjøpes i den lille aviskiosken øverst i Istiklal-gaten, det sporvognen snur. Billetter til undergrunnsbanen finner du i billettluken inne i selve Tünel-bygningen.

Til venstre for undergrunnsbanen ligger Mevlana Dervisj klosteret. Dervisjene er religiøse menn som dyrker islamsk mystisisme og mediterer ved å snurre rundt i timevis.

Interessert i musikkinstrumenter? Du finner mengder av billige instrumenter, både vestlige og orientalske, i gaten med Mevlana-museet.

Lenger nede i bakken, på venstre sider, ligger Galata-tårnet i all sin prakt. Det er et av verdens eldste tårn, bygd i 1348 som brannutsiktstårn. Tro det eller ei: Den første mannen i verden som lyktes med å fly var Hezarfen Ahmet Celebi som i 1632 spente på seg et par vinger og fløy fra Galata-tårnet over Bosporos til Üskudar på Asia-siden. Fantastisk utsikt ved solnedgang!

Det er veldig mye mer som kan fortelles om Beyoglu, spesielt om uteliv, så jeg kommer tilbake med mer informasjon om Beyoglu i et senere innlegg.

Istanbul – flere severdigheter og basarer

Istanbul Arkeologiske Museum ligger rett nedenfor Hagia Sofia og Topkapi-palasset. Her er gjenstander helt fra jordbruksrevolusjonen for 10 000 år siden, da menneskene kom ut av hulene og begynte å dyrke jorden.

Langs siden av Den Blå Moske ligger Hippodromen. I dag er det kun en avlang åpen plass, men i det gamle Bysants ble området brukt til veddeløp med hest og vogn.

Krysser du Hippodromen finner du Museet for Tyrkisk og Islamsk Kunst, som forteller om tyrkernes utvikling fra nomadiske stammefolk til osmanske aristokrater. Drakter og interiør fra forskjellige epoker, samt utrolig vakre og godt bevarte håndknyttede 400-500 år gamle tepper.

Alle de tidligere nevnte severdighetene ligger i Sultanahmet-området, der det gamle Bysants og Konstantinopel en gang lå. Men Istanbul strekker seg i alle retninger. Utenfor basaren finner du gater med gullverksteder, undertøys- og brudekjolebutikker og andre varer beregnet på tyrkere. Området kryr av kjempebillige varer av vekslende kvalitet.



Den Egyptiske Basar (Misir Karsisi), (bildet) også kalt Krydderbasaren, er en liten lukket basar som tilbyr krydder, søtsaker, natursvamp, hampvotter og gull. I etasjen over basarens hovedinngang ligger restauranten Pandelli, med tykke gamle vegger og historisk sus.

Et av de billigste handlestedene i byen ligger på utsiden av Den Egyptiske Basar og byr på alt fra frø og blomsterløk til dyr som hundevalper, kattunger, aper, høner, duer, kanarifugler og blodigler (ugh!) på store vanntanker. Om du finner kopiklær eller vesker på gaten rundt Den Egyptiske Basar som du også fant i basarene, så sammenlign prisen – trolig er det mye billigere!

Tvers ovenfor den egyptiske basaren står mengder av fiskere bortover Galata-broen med sine stenger. Broen ble bygd over den smale bukten kalt Det Gyldne Horn, mellom Konstantinopel og den opprinnelige genoetiske bydelen Galata. I Galata-området bodde i gamle dager "utlendingene" i ghettoer av italienere, jøder, armenere og andre nasjonaliteter. Derfor vrimler området fortsatt av utallige katolske, armenske og gresk-ortodokse kirker, samt jødiske synagoger.

Til Istanbul for første gang?

Istanbul er tidsmaskinen der det hypermoderne møter det tidløse, og du kan gå mange hundre år tilbake i tid bare ved å runde et gatehjørne. Her er palasser, historikk og uante shoppingmuligheter!

Den blå moské (Sultanahmet Camii)
er Tyrkias eneste moske med hele seks minareter, altså høye, spisse tårn der muezzinen i gamle dager ropte inn til bønn. Navnet skyldes de berømte blå Iznik-flisene på utsiden.



Hagia Sofia-kirken (Aya Sofya) (bildet)
Tvers over plassen ligger Hagia Sofia, en diger rød kirke med enorm kuppel og fire minareter som ble bygd av keiser Justitian i år 543. Den var Konstantinopels hovedkatedral i 900 år inntil den ble ombygd til moske og senere museum. På 1000-tallet besøkte vikingene Konstantinopel. Noen ble leiesoldater i keiserens garde. I balustraden på det søndre galleriets øverste etasje finner du runeinskripsjonen med teksten "Halfdan risset disse runer".

Topkapi Sultanpalasset (Topkapi sarayi)
Rundt hjørnet fra Hagia Sofia ligger Topkapi-palasset, sultanpalasset fra det 15. århundre, med sine tre hager – den ytterste for gjester, den mellomste for betrodde medarbeidere og regjeringsmedlemmer, og den innerste for sultanen selv og hans harem. Her kan du se sultanens skattkammer med store mengder diamanter og edelsteiner, gull og sølv, en imponerende samling porselen fra Ming og andre dynastier, sultanens klær og smaragdbesatte troner, og palasskjøkkenets enorme gryter som skulle fø 4000 mennesker hver dag.

Mest spennende er kanskje relikvierommet hvor du finner hårstrå fra profeten Muhammeds skjegg og en bit fra den hellige svarte steinen fra Kabaen i Mekka. Mange muslimer drar på pilgrimsreise hit. Haremet, der sultanens koner, konkubiner og barn ble vartet opp av evnukker, er den eneste delen av Topkapi-museet hvor du må følge guidet tur – ellers kan du vandre fritt omkring.

Basilika-sisternen (Yerebatan sarayi)
Bysants keiserpalass og hager fikk i sin tid vann fra en stor, underjordisk vannsisterne kalt Basilikasisternen, fra år 532 e.Kr. Den finner du på motsatt side av veien overfor Hagia Sofia. Den kalles "det sunkne palass", for det er nettopp det den ligner med alle sine vakre marmorsøyler. I blant utnyttes den fantastiske akustikken her nede til fremføring av klassisk musikk.

Basarene (Kapali Carsi)
Basarene (Grand Bazar eller Kapali Carsi, "den lukkede basaren") med sine 4000 små butikker under eldgamle rosemalte bueganger er et must når man besøker Istanbul! Den ble bygget allerede i 1461 og er både verdens eldste og verdens største lukkede basar. I dag er den mest myntet på turister, og det selges i hovedsak suvenirer, tepper, gull og kopivarer.

Husk: Tyrkiske selgere er pågående. Selv i de mest moderne motebutikker i Istanbuls nye kjøpesentre hender det at butikkmedhjelperen "suger seg på deg" som en skygge. Dette fordi tyrkiske kunder forventer full service. For nordmenn kan denne oppofrelsen bli i meste laget. Ta det godt humør, nyt en kopp te i teppebutikken og husk at du trenger ikke kjøpe. Pruting hører med, og finner du tonen med selgeren, har du større sjanser for en god pris.

Alle severdighetene nevnt i dette innlegget ligger i Sultanahmed-området, eller gamlebyen.

Bildet "Istanbul birds in flight" av den Blå Moske øverst i dette innlegget er tatt av Oberazzi.

Tyrkia – landet der øst møter vest

”Midt mellom Europa og Asia ligger Tyrkia, et land rikt på vakker natur og spennende severdigheter. Som byr på Middelhavets lengste kyst, og kanskje reneste vann. Et land fylt med herlige farger og mystiske dufter. Og som sløser med solen, 300 dager i året. Velkommen til den åpne favnen, velkommen til Tyrkia.”

Etter til over 12 år som reiseleder og bosatt og rundreisende i Tyrkia sitter jeg inne med mange opplevelser, mye erfaring og mye informasjon om dette fascinerende landet.

Synd å skam å bare sitte og beholde all denne informasjonen inne i sitt eget hode, tenkte jeg - hvorfor ikke opprette en blogg og dele den med andre som trenger reisetips om Tyrkia. Som sagt så gjort. I denne bloggen vil jeg dele mine erfaringer, favorittsteder, kjente reisemål, restauranter, barer, severdigheter og landets fantastiske historie med dere. Og om dere som leser bloggen har tips og anbefalinger å komme med angående reiser i Tyrkia, så ønsker jeg kommentarene deres velkomne.

Jeg kommer til å begynne med informasjon om Istanbul, siden det er den beste tiden for en tur dit akkurat nå! Temperaturen i Istanbul om våren og høsten er veldig behagelig.