Her er alt du trenger å vite når du reiser til Istanbul!

VG skriver idag om Istanbuls topp 10, de tingene du må få med deg første gangen du drar til Istanbul. Her i bloggen får du mer; ikke bare mine egne anbefalinger for førstegangsbesøkende i Istanbul, men også tips til deg som har vært i Istanbul før og vil se mer. For de beste severdighetene, restaurantene, barene og shoppingen - se nedenfor i bloggen min! (Dette er en samleartikkel for Istanbul)

Bilde: Utsikt fra baren Leb-i-Derya på Beyoglus tak

Første gang i Istanbul? Dette er de obligatoriske:

http://reisetiltyrkia.blogspot.com/2008/04/til-istanbul-for-frste-gang-her-er-de.html

Har du tid til å se mer Istanbul? Prøv disse:

http://reisetiltyrkia.blogspot.com/2008/04/istanbul-flere-severdigheter-og-basarer.html

Beyoglu - et område i Istanbul som du må få med deg:

http://reisetiltyrkia.blogspot.com/2008/04/istanbul-en-spasertur-i-beyoglu.html

Vil du se flere palasser i Istanbul - eller ta en øytur?

http://reisetiltyrkia.blogspot.com/2008/04/istanbul-palasser-ortaky-og-prinseyene.html

Insiders guide til restauranter og barer i Istanbul:

http://reisetiltyrkia.blogspot.com/2008/04/restauranter-og-barer-i-istanbul.html

Kurs i hva man spiser på tyrkiske fiskerestauranter:
(Dette gjelder også i resten av Tyrkia, ikke bare i Istanbul).

http://reisetiltyrkia.blogspot.com/2008/04/tyrkiske-mltider-fiskerestaurant.html

Jazzclubber og live musikk i Istanbul:

http://reisetiltyrkia.blogspot.com/2008/05/musikk-jazz-og-uteliv-i-istanbul.html

Shopping i Istanbul - guide nr. 1 - hva er bra å shoppe:

http://reisetiltyrkia.blogspot.com/2009/09/shopping-i-istanbul-1-typiske-varer.html

Shopping i Istanbul - guide nr.2 - klær, mote og markeder:

http://reisetiltyrkia.blogspot.com/2009/09/shopping-i-istanbul-2-klr-og-markeder.html

Tilslutt en link til en artikkel i VG om Istanbul som shopping-mekka.

Nydelig video fra Tyrkia, denne må du se!

Se denne flotte videoen fra Tyrkia, fin musikk også!
Her er det mange fine steder verdt et besøk:

Bibelhistorie i dagens Tyrkia – de syv kirker

De syv menighetene i Lille-Asia

Johannes Åpenbaring i bibelen forteller om syv tidlige kristne menigheter i det første århundre i Lille-Asia (dagens Tyrkia). Alle syv finner du den dag i dag i det vestlige Tyrkia, ikke langt i fra storbyen Izmir. De syv menighetene var Efesus, Smyrna, Sardes, Pergamon, Philadelphia, Thiathyra og Laodikea.

Smyrna er det gamle navnet på Tyrkia’s tredje største by Izmir, som i dag har rundt 4 millioner innbyggere. Izmir er en av verdens eldste bosetninger som fortsatt er i bruk, byens eldste arkeologiske spor er over 5000 år gamle.

Efesus er kanskje den best bevarte ruinbyen fra romersk tid i Tyrkia, her kan du vandre i marmorgatene, besøke det vakre bibilioteket og amfiteateret som var et av Lille-Asias største med plass til 25 000 tilskuere. Det var her folket i Efesus gjorde opprør mot Paulus og ropte ”Stor er Efesernes Artiemis!”(Ap.gj 19, 23)

Laodikea lå i Lykosdalen, ikke langt fra det vakre kalkberget Pamukkale og ruinbyen Hierapolis (de dødes by). Dette er i nærheten av dagens moderne by Denizli, som er spesielt kjent for tekstilproduksjon av bomull. Ved foten av fjellene i det fjerne som kan sees fra høyden Pamukkale ligger på, lå det gamle Kolosse. (Brevet til kolosserne).

Ruinene av gamle Sardes finnes på veien fra Pamukkale til Izmir, dersom du kjører veien bak fjellene gjennom et landskap av drueranker via Manisa. Sardes har vakre mosaikker og antikke bygninger som er verdt et besøk.

Filadelfia og Tiatyra ligger ganske nær hverandre på veien mellom Manisa og Istanbul. Filadelfia er nær dagens Alasehir og Tiatyra ved dagens Akhisar.

Pergamon har den dag idag en ruvende stor rød kirkeruin som skriver seg fra den gamle kristne menigheten i byen, Red Basilica (Kizil Avlu). Ellers er byen kjent for flotte hellenistiske ruiner på toppen av en akropolis med blant annet verdens bratteste amfiteater. Et av verdens eldste sykehus og psykiatriske behandlingssteder, Asklepion (200 e.kr.) er også verdt et besøk mens man er i Pergamon. Den moderne tyrkiske småbyen Bergama har vokst frem ved foten av akropolis.

Foto: www.sacred-destinations.com / Helen Betts.

Lenke til kapittelet om de syv kirker i Johannes Åpenbaring på Bibel.no: http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=REV&chapter=2

Kartet er fra: Wikipedia.

Hvordan komme seg til Tyrkia i 2010 - turoperatører og flyruter

Turoperatører
Det er mange turoperatører som har Tyrkia på programmet i år. En av de eldste aktørene i bransjen, Star Tour, flyr til Antalya, Dalaman og Izmir.

Ölüdeniz (dødehavet) ved Fethiye i Tyrkia.(Bilde fra Wikipedia).

Ving, Apollo, Solia og Nazar har turer til Antalya, Detur flyr til Antalya, Dalaman og Istanbul. Tyrkiareiser flyr til Antalya og Izmir. Lilleputreiser flyr til Izmir og har pakketurer til Cesme og Foca.

Flyruter fra Norge til Tyrkia
Er du kun interessert i flybilletter, er det alltid verdt å sjekke Turkish Airlines. De flyr flere ganger i uka direkte fra Oslo hele året, og det er enkelt å bestille billetter videre til andre tyrkiske byer i samme slengen.

Norwegian begynner sin rute direkte til Antalya fra Rygge (Moss) den 1. mai 2010 og Istanbul-ruten starter den 28. juni 2010. I år har også Norwegian en splitter ny ukentlig rute til Dalaman som starter opp den 19.mai - supert for dem som vil til den vestlige sydkysten av Tyrkia. Sunexpress, et flyselskap som er eid av Turkish Airlines og Lufthansa flyr fra 13. juni 2010 direkte en gang i uken fra Gardermoen til Izmir.

Et annet tips er danske Cimber Sterling. Fra 28. mars starter de opp flyvninger direkte til Antalya fra København, Billund og Aalborg. Om man finner en billig billett til Danmark først, kan Cimber være et alternativ.

Bilde: Istanbul og Bosphorus sett fra lufta.

Søkemotorer og reisebyråer for billige flybilletter
Leter du etter flybilletter utenfor turoperatørenes sesong, kan det også være lurt å sjekke enkelte reisebyråer på nett. Prøv et søk på Expedia, ebookers, gotogate eller Travelstart. Jeg har ofte funnet veldig billige biletter i Widerøe sin søkemotor, og gode resultater på billetter til helt andre destinasjoner og flyselskaper! En annen søkemotor med veldig bra resultat er Momondo.

Flyselskaper innenlands i Tyrkia
Skal du fly videre innenlands i Tyrkia kan du også sjekke ut andre flyselskaper enn Turkish Airlines og Sun Express. Prøv Atlasjet, Pegasus, Onur Air eller Flyair (sistnevnte har visst bare tyrkisk webside). Noen av disse har også veldige gode forbindelser og rimelige billetter til Tyskland, om man finner en rimelig billett dit fra Norge.

Flyplasser og reisemål
Izmir er den nærmeste flyplassen til Kusadasi, Cesme og Foca. Dalaman ligger nær Marmaris, Bodrum og Fethiye. Antalya er den største turistflyplassen i Tyrkia og tok i 2009 imot 8,6 millioner turister. Fra Antalya er det kort vei til Alanya, Side, Kemer, Belek, Camyuva og Kas, foruten Antalya by.

Link til detaljert kart over Tyrkia.

Tyrkia det mest populære ferielandet!

VG skriver idag at Tyrkia er det landet som øker aller mest i popularitet som reisemål for nordmenn sommeren 2010. Bestillinger av reiser til Tyrkia har fordoblet seg, fra fem til ti prosent, siden i fjor høst! Se artikkelen Tre av fire nordmenn til utlandet på vg/reise idag.

Jeg synes dette er hyggelig for Tyrkia er et utrolig spennende ferieland som har noe for enhver smak. Kanskje det blir flere som finner nytte i å lese bloggen min!

God tur!
:-)

Lalla!

Shopping i Istanbul 2 – klær og markeder

Klær i basarene - kopier

Alle klær man finner i og ved gatene nær basarene er kopier. Pass også på de slitne parfymeselgerne ved inngangene, som prøver å selge utvannet skvip på originale parfymeflasker. Ikke kjøp! Går man ut av den store basaren (Kapali Carsi) ved den nedre utgangen og følger nettverket av gater som skråner nedover i retning av Eminönü og den Egyptiske Basar, finner man mer kopivarer og mye morsomt krimskrams. I disse gatene bugner det også av brudekjolebutikker, butikker med blondeundertøy, utsalg for stoff og silkebånd i metervare, og perler og paljetter i løsvekt. Så er man den kreative typen bør man ta seg en tur i dette området.

Lokale ukentlige markeder med frukt, grønt og rimelig tøy av ”no label”

De fleste tyrkiske nabolag i alle byer har et lokalt marked en fast dag uka. Her kommer alle konene og kjøper inn en ukes beholdning ferske grønnsaker og frukt fra torgbodene. På disse markedene kan man finne mye annet rart også, for eksempel verktøy, klokker, leker, vesker, sokker, undertøy og nattøy og en del klær. Varene er veldig billige og av lav kvalitet - likevel finnes det en del som er helt brukbart.

Skal man for eksempel ha fjorten hvite underskjorter i bomull, en blomstret bestemorsnattkjole eller en koselig pyjamas så kan disse godt holde veldig lenge. Det gjelder å plukke ut det som ser ut til å være bra. De fleste klær som selges på slike markeder er ”no label”. Merkene er gjerne Grant (i stedet for Gant), FINA i stedet for FILA osv. Spør gjerne i hotellresepsjonen på hvilken ukedag og hvor det ukentlige markedet er. Marked på tyrkisk heter ”pazar” (som også er det tyrkiske ordet for ”søndag”, sannsynligvis fordi markedene i gamle dager gjerne ble holdt på søndager).



Ta også en tur til hyggelige Ortaköy (bildet) om du liker markeder og gateselgere. Her selges håndstrikkede skjerf og luer, sølvringer, antikviteter, snurrepiperier og alt det folk har lyst å selge. Minner kanskje litt om Portobello Road i London, bare mye mindre. Hyggelige kaféer og tesalonger er her også. Ortaköy er best i helgene.

Lokale ukentlige markeder med overskuddssalg av merkevarer

Noen ukentlige markeder har spesialisert seg på overskuddsvarer. Mange store butikkjeder i Europa og andre verdensdeler, inkludert de dyreste designerne, produserer sine klær i Tyrkia. Plagg som blir til overs fra produksjonen eller som har små feil, havner ofte på spesielle markeder eller utsalg. Hvis du ikke bryr deg om flekken på Dolce Gabana-jeansen eller Cavalli-t-skjorta, så kan du jo ta en titt.

De mest kjente markedene av denne typen er:

- ”Ulus Pazari”, som ikke lenger ligger i Ulus, men har flyttet til Eskidji-bygningen i Yenibosna, ikke langt unna Atatürkflyplassen (lørdager og søndager) – dette markedet kalles også for sosietetsmarkedet fordi sosieteten kommer for å kjøpe billige designklær her.
- ”Kadiköy Sali Pazari” i Kadiköy på Asia-siden (tirsdager og et mindre marked på fredager).
- ”Yeni Levent Pazari” i Levent, gå ned gaten bak Tommy Hillfiger-butikken ved 4. Levent Metrostasjon (tirsdager).

Faste utsalg av overskuddsvarer og feilvarer - merkevarer

Noen faste innendørsmarkeder selger overskuddsproduksjon og feilvare av originale merker for en billig penge: Eksempler er ”Beyoglu Is merkezi” og ”Terkoz Pasaji”, begge ligger i Istiklal-gaten (like i nærheten av den flotte glassbutikken Pasabahce).

Moderne shoppingsentre med originale merkevarer

Foretrekker du store, moderne shoppingsentre med originale merker og design så prøv for eksempel:
- Akmerkez i Etiler
- Metro City eller Kanyon i Levent
- Cevahir i Sisli
- Istinye Park i Istinye

Disse shoppingsentrene er som de norske, moderne og fulle av spennende butikker. Både butikker vi kjenner hjemmefra som Quicksilver, Lewis, NIKE, Timberland, Accessorize osv men også mange flotte merker som vi ikke har i Norge. Her er prisene straks mer lik de norske, men jeg tør vedde på at Gant-genseren eller Billabong shortsen koster en del mer i Norge. Enda bedre er det når man kommer når de har salg! I motsetning til på alle markedene nevnt ovenfor, er det ikke normalt å prute på disse sentrene. Det er også mye bra sko på disse stedene.

Luksus designervarer – tyrkiske og internasjonale

Har du lyst å se de mest moteriktig kledde menneskene du noen gang har sett i ditt liv, så sett deg på en kafé/restaurant i Abdi Ipekci gaten i Macka og se på de som ferdes i området – du vil aldri tro at du er i Istanbul! I dette nabolaget er det veldig moderne å bære på en liten mopshund i en veske som matcher de superhøyhælte skoene, og botox og silikon er dagligvare.

Denne gaten samt andre gater i Macka-Nisantasi-Tesvikiye området er full av originalbutikker som Armani, Boss, MaxMara, Punto og DonnaKaran NewYork, men også rimeligere merker som Zara, TopShop, Mango og Marks and Spencer. Jeg har ikke sammenlignet de dyreste designervarene med det de koster hjemme eller i sine opprinnelige hjemland, så her får du sjekke det ut selv. Av en eller annen grunn er Marks and Spencer faktisk dyrere i Tyrkia enn i Norge, noe som jeg finner svært merkelig og det er det eneste eksempelet som går mot strømmen når det gjelder pris.



Ellers for flott design og høy kvalitet, sjekk også ut de mest kjente tyrkiske designhusene som for eksempel Vakko, Beymen og Yargici. Du finner dem både i Macka og på en del av shoppingsentrene.

Shopping i Istanbul 1 – typiske varer

Hvor er det bra å shoppe i Istanbul? Det kommer selvfølgelig an på hva du er ute etter og på lommeboka, hvor mye du har lyst å bruke. I Istanbul finner du shopping for enhver smak og lommebokstørrelse.

Typisk turistshopping - Grand basar og den egyptiske basar

De første gangene man er i Tyrkia så er alt det som selges på basarene veldig spennende og eksotisk. Basarenes atmosfære er også verdt opplevelsen i seg selv; smale gater med butikker tett i tett, rosemalte hvelvinger fra 1400-tallet og hektisk liv og kjøpslåing. Her finner du fine suvenirer å ta med hjem som håndmalt keramikk, kobber, messing, kopier av gamle Ottomanske gjenstander, tyrkiske tepper, puter og lamper i orientalsk stil.

Gull og sølv

Gullgatene er gater fulle av gull, smykker og edelstener som glitrer så langt øyet kan se. Gullet som selges i Tyrkia er finnes i 14, 16, 18 og 22 karat, og stemples henholdsvis 585 (14k), 750 (18k), 916 (22k). Gull fåes i flere fargevarianter avhengig av legering; hvitt gull, gult gull, grønt gull og rødt gull. Selv om prisen på gull per gram er den samme over hele verden, er prisen på edelstener og arbeid rimeligere enn hjemme og derfor er prisen veldig gunstig.

I en egen del av den store basaren i Istanbul ligger sølvbasarene. Her bugner det av nye og antikke sølvsmykker, ringer, lysestaker, bestikk og alt det du kan tenke deg av sølvvarer. Andre antikviteter og rariteter ser man også her, som for eksempel flotte gamle ortodokse helgenbilder.

Tepper

Tyrkiske tepper er utrolig vakre og det er spennende å få en teppevisning selv om man ikke har tenkt å kjøpe noe. Når butikkinnhaverne inviterer inn på en kopp te og vil vise frem teppene sine, si ja takk og nyt å se alle de flotte teppene som blir lagt utover gulvet. Samtidig med at de viser teppene, forteller de gjerne historier om teppene. Og føl deg ikke presset til å kjøpe av den grunn.



Krydder, te, Turkish Delight og orientalske søtsaker

Krydder, te, tørkede frukter og grønnsaker, natursvamp, Turkish Delight og andre søtsaker er noe annet som det finnes stort utvalg av i Tyrkia og som er spennende å ha med hjem. I Istanbul er den Egyptiske Basar det beste stedet for denne type varer, det er ikke uten grunn at stedet også kalles Krydderbasaren.

Pruting

Pruting er vanlig og mulig på alle slags basarer, markeder, samt når man kjøper dyre ting. Mindre vanlig i ”ordentlige butikker” og på kjøpesentre. Det er viktig å finne en god tone med selgeren, og det går alltid mye lettere når man spøker og har et glimt i øyet. Hvis man tror at man hele tiden blir lurt, blir man selv sur, selgeren blir sur, og så får man ikke noen god pris. En god pris er alltid en pris man selv er fornøyd med, som man føler at varen er verdt.

Innpåslitne selgere

Den tyrkiske salgskulturen er en helt annen enn det vi er vant til i Norge. Her fallbyr man sine varer ved å rope ut, og man ”jakter” litt på kundene. Dette kan være slitsomt for en nordboer, men det er noe man bare må venne seg til, for slik er det i Tyrkia. Enten ta det med et smil, kikke rundt på varene og ikke bli irritert. Eller gå raskt forbi mens man ignorerer dem (uten å få øyekontakt) og overhører dem fullstendig. Jeg har prøvd begge taktikker i basarene, men når man bruker den siste varianten har man regelrett løpt igjennom basarene og er ute igjen på den andre siden før man vet ordet av det – og så har man verken fått sett noe eller kjøpt noe. Jeg anbefaler heller taktikk nummer en.

Selv i de moderne kjøpesentrene kan selgerne (på for eksempel motebutikker) være innpåslitne. Dette skyldes både at selgerne får deler av lønna i provisjon og gjerne vil kapre deg som kunde. Det andre er igjen kulturen. Tyrkiske handlende vil gjerne at halve butikken skal bli båret frem til dem, de vil ha mye og full oppmerksomhet fra selgeren. Nordmenn vil heller rusle rundt i det stille og kikke uten noe ”mas”, men det kan i noen butikker være ganske vanskelig å få gå i fred.

Selv om jeg elsker Tyrkia og elsker å shoppe der, hender det fremdeles av jeg får fullstendig i fnatt i enkelte butikker og løper rasende ut for å aldri å sette mine føtter der igjen – på grunn av en ”skygge” av en selger som puster meg i nakken. Men i siste ende er det mitt eget problem at jeg blir såpass irritert, for om det perfekte antrekket fantes i akkurat den butikken så ble det ikke jeg som fikk det!

Bading og sjø i Foca

Hanedan-stranden

Foca er ikke kjent for hvite sandstrender, men har en veldig fin rullesteinsstrand cirka 3,5 kilometer utenfor sentrum. Denne stranden har blått flagg (internasjonalt anerkjent kvalitetsstempel på strender) og kalles Hanedan-stranden. Det går minibusser (”dolmus”) fra busstasjonen via hovedveien ut hit og det koster en slikk og ingenting. Se etter minibussen med ”Hanedan plaj” eller ”Hanedan beach” skilt i vinduet. Bussene stopper om du vinker på dem når de kjører forbi. Dolmus’ene går i kontinuerlig skytteltrafikk fra om morgenen til cirka 18:00. Man kan også ta en taxi, dersom man blir så lenge på stranden at den siste dolmus’en har gått.

Hanedan-stranden sett fra sjøen.

På Hanedan-stranden betaler man for å komme inn, men får dermed rett til å benytte solseng og parasoll. Puter til solsenga må man be om. Hanedan har restaurant/bar, iskiosk, toalett, dusj, innendørs garderobe og utleie av padlebåter.

Ønsker man mer vannsport, finnes dette på hotel Club Phokaia, et stort hotell som ligger midt i mellom sentrum og Hanedan-stranden. Bor man ikke på dette hotellet, kan man likevel leie utstyr som joller, lasere eller hobicat katamaraner. Sjekk evt dette med Club Phokaia. Merknad: Club Phokaia Hotel ble ikke åpnet for sesongen 2009. Påfølgende sesonger bør man forhøre seg om de er gjenåpnet.
Hobicat-seiler fra hotel Club Phokaia.

Andre strender

Det finnes også andre strender og bukter og viker hvor man kan bade, om enn alle ikke like velorganiserte. Nesten alle buktene fra sentrum og ut til Hanedan er strender av varierende kvalitet, for eksempel ved Leon-hotellet, Samata beach like ved eller Halk Plaj (folkestranden er veldig full av landsbyfolk som griller og bader med klærne på).

Man kan også bade fra bystranden, en smal stripe som går igjennom hele sentrum av Foca, bare avbrutt av båter og brygger i selve sentrum. I denne mest sentrale delen av sentrum ble det for et par år siden bygget nye brygger med badetrapper, så man kan slenge seg nedpå eller hoppe uti bokstavelig talt overalt – også midt i byen!

Et par øl i solnedgangen på brygga i Foca sentrum.

Etter Hanedan-stranden begynner en pittoresk, svingete vei gjennom kremhvite klipper og med utsikt over blått Egéerhav, en virkelig flott biltur om man leier bil – eller hvorfor ikke hoppe på minibussen som går til Yeni Foca? (Yeni Foca eller ”nye Foca” er en annen fiskelandsby som ligger ca. 20 minutter nord for Eski Foca langs denne vakre kystveien).

Klippene mellom Eski og Yeni Foca brytes med jevne mellomrom av bukter og viker med strender, noen helt øde hvor man må klatre ned skrenter for å komme til. Andre med bar/disko eller campingplass. Absolutt verdt å prøve om man vil ha en forandring.

Båtturer


Et båtturbåt på bygga i Foca.

Det er mange som tilbyr heldags båtturer i Foca, små og større båter av flere typer. De fleste turene er heldags, starter ved 10-11 tiden og er tilbake ved 18:00-tiden. Man får lunsj om bord og gjerne frukt og te utpå ettermiddagen. Det er flott å se området fra sjøen, og deilig å bade i dypt, krystallklart vann på alle badestoppene. Fra båtturene ser man også de berømte Sirene-klippene.


Badende gjester på en båtturbåt i Foca.

Sirene-klippene

Etter krigen i Troja skal Odyssevs ifølge legenden ha seilt rundt i Egeerhavet i årevis før han fant veien hjem. På sin ferd kom Odyssevs forbi Sirene-klippene. Disse klippene var viden kjent for sine mystiske fuglelignende vakre kvinneskikkelser, også kalt Sirener, som sang så vakkert og forlokkende at alle forbifarende sjøfolk ikke klarte annet en å følge lyden inn mot klippene hvor båtene ble knust og alle omkom. Ingen overlevde å høre Sirenenes sang.

I følge legenden om Odyssevs skal han ha visst om dette, og bad alle sitt mannskap ta voks i ørene og binde ham fast til masten på båten. Uansett hva som skjedde, måtte de sverge på sitt liv om at de ikke skulle løsne ham fra masten, og uansett hvilken ordre han gav, skulle de ikke adlyde. De nærmet seg Sirene-klippene, mannskapet hørte ingenting fordi de hadde vokspropper i ørene, men Odyssevs fra helt fra seg og gal av lengsel etter den vakre sangen han hørte. Han ropte ut ordrer om å snu båten mot Sirene-klippene og de vakre vesnene som sang så forlokkende – men hvor mye han enn ropte og bar seg, buktet og bendet seg, så kom han ikke løs. Båten forlot Sirenes farvann, og derfor – sier legenden – er Odyssevs den eneste mann i verden som har hørt Sirenenes sang og kommet levende fra det!

Sirene-klippene

Note: Noen mener at Sirene-klippene ligger et sted i Hellas, men derom strides de lærde. Det som i dag er den vestlige kysten av Tyrkia, var på Odyssevs tid greske kolonier (kolonisert på 1000-tallet før Kristus) og den virkelige Troja ligger i Tyrkia bare et par timers seilas nord for Foca (rett utenfor dagens Canakkale), så Foca’s Sirene-klipper kan meget godt være de som omtales i Odysseen.

Ps. Se fin artikkel om Foca i Dagbladet her.

Karatas – legenden om den svarte steinen i Foca

Det sies at det finnes en svart stein et eller annet sted i Foca, ingen vet hvor den er, men tråkker du på den er du dømt til å alltid vende tilbake til Foca.

Slik sies det i alle fall av de lokale ”Fokaierne” i Foca, og det virker som det kan være noe i det. Det er mange både tyrkere og turister som kommer hit og faller pladask. Og deretter kommer de igjen og igjen og igjen.



Hva er det som er så magisk med Foca?

Egentlig skulle man ikke tro at det var noe spesielt med Foca. Denne søvnige lille fiskelandsbyen som aldri (heldigvis) vokste til noen turistby. Her er livet laid back og avslappet. Selv de få selgerne og innkasterne på restaurantene er ”lite effektive” sammenlignet med turiststeder lengre syd i Tyrkia. Butikkeierne er mer interessert i å slå av en prat og bli kjent enn å selge og kelnerne blir kjent med gjestene og drar på bar med dem etter vakta er over. Kanskje er det nettopp denne lite stressede stemningen som tiltrekker så mange turister?



Dette kan likevel ikke være hele sannheten. De fleste som ferierer i Foca er nemlig tyrkere, utenlandske turister er et mindretall. Tyrkerne kommer fordi det nesten alltid blåser en mild fønvind her ute ved Egeerhavet, og det er flere grader kjøligere enn inne i byen (Izmir) eller andre storbyer om sommeren. De kommer for å fiske eller for å spise fersk fisk og sjømat på Focas mange fiskerestauranter. De kjøper seg sommerhus og blir boende hele sommeren. Om kveldene subber de langs havna i shorts og slippers og knasker saltede solsikkefrø og slikker på en is.

Focas grunnleggelse
Foca ble grunnlagt av greske stammer (Aeloene) cirka 800 år før Kristus, og det opprinnelige navnet på byen var Phokaia. Navnet skal ha kommet av det greske (og tyrkiske) ordet for sel, ”fok”, fordi det fantes masse munkeseler i området og noen mener også fordi øyene utenfor Foca lignet på seler som duppet i vannet. Fordi byen er 2800 år gammel kalles den for "Eski Foca" eller "gamle Foca" på tyrkisk. Og må ikke forveksles med annen fiskelandsby cirka 20 kilometer lenger nord som heter "Yeni Foca" eller "Nye Foca". Rundt 500 f. Kr. var Foca en av verdens største byer, og hadde en livlig havn med store båter som kunne ta mye last og passasjerer. Grunnleggerne av Foca dro senere ut og grunnla Masilla og Nikaia i Syd-Frankrike, idag bedre kjent som Marseille og Nice.



Hvordan kommer man seg til Foca?

Det er gledelig å se at en god gammel aktør som Lilleputreiser, er tilbake i Foca etter mange års fravær. Lilleputreiser solgte turer til Foca på 80-tallet i turistmens spede begynnelse i Tyrkia, den gang under navnet Gulliver. Lilleput har pakkereiser til Foca igjen i år.

Tyrkiareiser selger turer til Cesme som også lander i Izmir, hos dem kan man bestille kun fly og ta en taxi (fastpris) til Foca. Via Travel under Vias Ferieverden har pleid å ha et charterfly til behandlingsstedet Balcova i Izmir, men det er ikke alltid lett å finne ledige seter her. Ofte er Turkish Airlines via Istanbul like billig som å reise med charterfly, hvis man ikke har noe imot å skulle skifte fly i Istanbul.

Foca eller Eski Foca ligger på vestkysten av Tyrkia, cirka 1,5 time nord for Izmir som er Tyrkias tredje største by.

Dalyan – paradisisk elveferie under bananene

Om du er på jakt etter reisemål i Tyrkia som er annerledes, så anbefaler jeg en tur til Dalyan. Dalyan er et lite sted beliggende midt i et elvedelta mellom Köyceyiz-innsjøen og Middelhavet, ikke langt i fra Dalaman flyplass.

Dalyan er eksepsjonelt frodig, og elven full av fisk. Prøv å kast litt brød i elva om du spiser på en av restaurantene ved elvebredden, så ser du at på et blunk bobler det av fisk som slåss om brødet!

Det ligger mange hyggelige små hoteller og pensjonater langs elva, med hager som er fulle av bugnende frukttrær, blomster og hengende bananplanter. Mange av overnattingsstedene serverer frokosten i hagen ved elva under bananplantene, det er idyllisk, stille og føles nesten som å sitte i Edens hage.

Elve-dolmus til stranda

I Tyrkia er det vanlig å ta ”dolmus”; billige små minibusser som har avgang når de er passe fulle av passasjerer og som stopper langs veien og plukker opp alle som vinker at de vil være med. I Dalyan har de også dolmus’ - men det er båter! Du går bare ned til elva, står på pensjonatets brygge og vinker når neste båt kommer forbi, så plukker de deg opp. Deretter går ferden utover i sivet, hele veien ut til stranden Iztuzu.

Iztuzu er en sandtunge som stikker ut fra deltaet helt ytterst mot Middelhavet. De fredede havskilpaddene Caretta Carettas legger egg på denne stranden, og har derfor visse regler for ferdsel og miljøhensyn. Hele området er beskyttet som naturreservat, så på grunn av dette er stranden så å si urørt. Dalyan har et rikt natur- og fugleliv, og er et fantastisk sted for deg som vil ha en ferie med mye natur og lite mas.

Klippegraver og den antikke byen Kaunos

Høyt oppe i klippene ved Dalyan-elven er det hugget ut noen fantastiske kongegraver, og ved foten av fjellet ligger ruinene av den antikke byen Kaunos. Byen har sin opprinnelse fra 900-tallet før Kristus, men hadde sin storhetstid rundt 400 f.Kr. Byen var kjent for å eksportere dyre og eksklusive fikener, hovedsakelig til Roma, og var hjem til den kjente antikke maleren Protogenes.

Anbefalte utflukter:
- Dolmus-båten til Iztuzu-stranden
- Heldagsbåtturer i området
- Kaunos
- Mudderbad
- Saklikent

Alle bildene i dette innlegget om Dalyan er tatt av Nejdet Düzen.

Kas – bohemsk og sjarmerende

Kas uttales ”kasj” og betyr ”øyenbryn” på tyrkisk, og det er akkurat det Kas ser ut som, om du kommer kjørende mot Kas langs den vakre kystveien som snirkler seg langs Middelhavet vestover fra Antalya forbi Kemer og Olympus i retning Kas. Kas ligger i en skråning, i en bukt med to smale nes stikkende ut på hver side, som tupper av et øyenbryn. Rett foran Kas, så nært at du kan se lysene fra bilene som kjører der, ligger Meis, en gresk øy. (Bildet fra Kas sjarmerende gater tatt av dachalan)

Kas er en av mine absolutte favorittsteder å feriere i Tyrkia. Dette fordi jeg foretrekker steder som har noe unikt og annerledes over seg, og som ikke er overfylt av turister. Kas er fremdeles den lille landsbyen utenfor allfarvei, men har et bohemsk preg og litt av det turister gjerne vil ha, men ikke for mye. Med dette mener jeg at det finnes butikker og barer og båtturer, i akkurat passe mengde.

Shopping: sølvsmykker og kunsthåndverk

(Bilde tatt av Marija&Kiza.) Du kan si mye fint om shoppingen i Istanbul; i basarene og i Ortaköy, eller på de fleste andre turiststeder i Tyrkia, men faktum er at du ofte ser igjen mange av de samme produktene. Selv om sølvringene er fine, eller pyntegjenstandene spesielle, så blir det fort kjedelig for den som har vært i Tyrkia noen ganger og kanskje kjøpt disse tingene før. Det som er så annerledes med Kas er at flere sølvsmeder, antikvitetssamlere og andre typer kunsthåndverkere har åpnet butikk der, og selger sine unike kunstverk og smykker. Det er mye mer spennende å kjøpe noe som det ikke går tretten på dusinet av. Så kos deg med å vandre rundt i de smale, bratte gatene i Kas og de små og få butikkene.

Hoteller og pensjonater

Overnattingsmulighetene i Kas består mye av pensjonater og småhoteller, og få eller ingen store luksushoteller. Kas har heller ingen riktige strender, men mange muligheter for bading fra klippene. Jeg har ofte bodd på vesle Hotell Habesos; rommene har en meget enkel standard, men beliggenheten er super. Rommene har flott utsikt over innfarten til havna og Middelhavet.

Slaraffenliv på klippene med en kald en

Jeg pleier å stå opp å droppe hotellets frokost. I stedet går jeg rett over veien til den enkle serveringen som ligger der og bestiller speilegg, tyrkisk frokost med ost, tomat og oliven og morgenferskt brød under oliventrærne. Etter å ha fortært denne, er det bare å rusle et par tre meter fremover på klippene og slenge seg på en solseng. Her blir jeg liggende hele dagen og sole meg, knipse på kelneren når jeg trenger noe kaldt å drikke, og når det blir for varmt er det bare å klatre ned badetrappa og kjøle seg av i Middelhavet.

Når temperaturen i skyggen langs Middelhavet blir skikkelig varm, så følger gjerne sjøtemperaturen etter. Noen ganger i Alanya eller andre steder på Sydkysten er havet så varmt at man blir ikke riktig avkjølt og lengter etter kjøligere vann. Vannet i Kas foran Hotell Habesos må ha et kaldt oppkomme, for her er vannet alltid skikkelig kjølig forfriskende – også på de varmeste dager! Herlig!

(Bilde tatt av Marija&Kiza)

Anbefalte utflukter fra Kas

Kas ligger midt i det området som kanskje er aller mest konsentrert av antikke byer og spennende severdigheter i Tyrkia, så det er et perfekt utgangspunkt for den eventyrlystne!

- Kekova og den sunkne by
- Den pittoreske øya Simena
- ”Saklikent” – den gjemte by
- Den greske øya Meis
- Myra, ”julenissen” St. Nicolas kirke
- Patara beach: de fredede havskilpaddenes strand
- Den antikke byen Xanthos
- Dykking
- Paragliding
- Trekking i fjellene
- Båtturer med svømming og snorkling

(Bilde tatt av Marija and Kiza)

Innsidetips om Istanbul?

På Dagbladets nettmøte idag var det mange som spurte om Istanbul. Ta en titt i mine tidligere innlegg på bloggen her, så får dere masse tips om Istanbul. Send meg gjerne en mail også om dere har spørsmål.

Snart kommer det innlegg om mine favorittsteder å feriere i Tyrkia, steder som kanskje ikke alle turistene vet om... Følg med! :-)

Hilsen Lalla

Glem Bulgaria, dra til Tyrkia!

Tyrkia er i år sommerens tredje mest populære reisemål ifølge Dagbladet:
http://www.dagbladet.no/dinside/2008/06/02/536983.html.



Det er jeg ikke det minste overrasket over. Her finner du mer enn bare sol og varme, strender og uteliv, og minimalt med kriminalitet - Tyrkia har en unik blanding av det meste.

Med sin mix av Øst og Vest er kulturen spennende i seg selv, men Tyrkia kan ellers by på hele 7 klimasoner, høye fjell, dype daler, saltsjøer, platåer og vulkanske eventyrlandskap.

Naturelskere kan gå fotturer i naturen, og sportselskere kan drive rafting, paragliding eller golf.

Har du hørt om den vakre Sommerfugldalen (Kelebek vadisi) der man finner noen av verdens mest sjeldne sommerfugler? Eller Den Evige Flamme (Yanardag) som både Fønikerne og Romerne i sin tid navigerte etter? Hva med den Sunkne By (Batik Sehir), eller Julenissens (St. Claus) fødested? Lyst å se fredede havskilpadder eller live opera i et romersk teater som fremdeles står intakt med sin fantastiske akustikk?

(Bilder fra det tyrkiske kulturdepartementets sider www.kultur.gov.tr)

Eller kanskje du bare vil nyte den nydelige maten, shoppe billig, drikke og kose deg i et land det gjestfriheten står i sentrum?

Så følg med på bloggen min – her kommer det mer innsidetips og historier om Tyrkia…

God sommer!

Hilsen Lalla

Alanya – lange strender og uteliv

Alanya er det største charterreisemålet i Tyrkia og det stedet flest nordmenn reiser til.

Utsikt fra borgen mot Kleopatra-stranden (bilde hentet fra Wikimedia)

På 1980-tallet da de første charterturistene begynte å reise hit, var Alanya en søvnig liten fiskelandsby. Området rundt den gamle havnen i Alanya og halvøya med festningen har fremdeles et sjarmerende landsbyaktig preg, men resten av Alanya har vokst enormt og er i dag en pulserende turistby. Hvert år kommer det godt over en million turister til Alanya.

I antikken het byen Coracesium, og legenden forteller at Markus Antonius gav den vestlige stranden i Alanya i bryllupsgave til dronning Kleopatra av Egypt, den stranden kalles fremdeles for Kleopatra-stranden. På 1200-tallet gav den seltjukske sultan Aladdin Keykubat byen navnet ”Alaiye” som var en forkortelse for ”Aladdins by”. Borgen i Alanya, det antikke skipsverftet og det åttekantede Røde Tårn (Kizil kule) stammer fra storhetstiden under Sultan Aladdin Keykubat.

Strender

Alanya har to lange strender på hver side av sentrum, Kleopatra-stranden og den østlige stranden, som strekker seg milevis av gårde i retning Mahmutlar. Dersom du reiser til selve Alanya, er det disse strendene du kommer til å bruke. Det finnes i også flere strender like utenfor Alanya i Avsallar, Konakli og Incekum, og noen charteroperatører selger også reiser hit. Her er det typisk med store hotellkomplekser som ligger mer eller mindre rett på stranda.

Været

Alanya har Middelhavsklima, et varmt sådant. Sesongen er lang, det er sommertemperaturer (18-25 grader) allerede ved påsketider, og flere charterselskaper begynner sesongen i midten av april. Juli og august er normalt veldig varme måneder så langt øst i Middelhavet, så varme at de fastboende gjerne ”stikker av” til hus og hytter høyt oppe på det kjølige fjellet på den tiden. Så er du ømfintlig for varme, unngå juli og august, det kan bli opptil 45 grader i skyggen i blant. Deretter kjølner det igjen til deilig Middelhavstemperatur, og det kan godt være 25-30 grader helt til slutten av oktober.

Selv utenfor sesong, altså november, desember, januar, februar og mars er det behagelig å være i Alanya selv om været på den tiden er mer ustabilt. Noen turoperatører tilbyr langtidsreiser for folk som gjerne vil ha mildt klima og slippe snømåking hjemme. Med alle nordmenn og skandinaver som etter hvert har kjøpt seg hus i Alanya vil denne type vinterturisme nok bare øke i dette området. Det finnes nok enkelte vinterturister som ikke vil synes det er plagsomt om det ble 20 grader på selveste julaften.

Transport

Taxi er en rimelig og grei måte å komme seg hjem på om natten, men på dagtid bruk dolmus’en! ”Dolmus” betyr ”fylt opp” på tyrkisk og det er akkurat det dette er; en minibuss som opererer etter mottoet ”det er ikke fullt før det renner over”. Dolmus’en kjører fra morgen til kveld frem og tilbake langs veien, stopper og tar på og slipper av folk overalt, ingen faste busstopp, det er bare å gi et tegn. Og den koster en slikk og ingenting.

Shopping

Alanya har en masse shoppingmuligheter for turister, basargater på kryss og tvers med typiske ting som suvenirer og rariteter, kopiklær, sko, vesker og accessories. I tillegg finnes det selvsagt teppe-, gull- og krydderbutikker. Her er det om og gjøre å prute! Husk om du pruter med et glimt i øyet og spøker med selgeren, er det lettere å få prisen dit du vil. Det er også gjerne lettere å få bra priser mot slutten av sesongen. Selgerne kan være litt plagsomme og masete, men slik er salgskulturen der nede. Prøv å ta det med et smil.

For mer avansert moteshopping (ekte internasjonale merkevarer, tyrkiske designere osv) anbefales en tur til Antalya, som er en større by (cirka 1,5 time unna, der flyplassen ligger).

Uteliv

Det er mye uteliv i Alanya. Det å bo på hotellene nede i den gamle havna er superkoselig, men det kan bli temmelig mye bråk fra barene og diskotekene, så er man ømfintlig for nattesøvnen, anbefales det å finne et hotell litt lenger unna. Det er mye uteliv som passer de yngre som er glad i å feste, men der er også andre typer steder.

Jeg har blitt anbefalt en restaurant som heter Kordon, der spilles det levende musikk fra 60-80’åra. Den skal være veldig populær som et sted å starte kvelden. Deretter fortsetter folk gjerne til et diskotek.

En grillrestaurant for kjøtt (ocakbasi) som heter Kervansaray skal være veldig bra, med nydelige meze’r (forretter) og kjøttmat. Harbour restaurant nedenfor det Røde Tårn er også anbefalt, med live musikk i bakgrunnen og en herlig utsikt til havet.



Det antikke skipsverftet by night, bilde tatt av Stenjeep at Flickr. Tips! Om du går på Flickr.com og søker "Alanya" får du opp masse flotte bilder!

Nyttige linker
Alanya’s offisielle web-side: http://www.alanya.bel.tr/translationEN/
Alanya’s hotellforenings web-side: http://www.alanya.com.tr/en

Hvordan komme seg til Alanya

Flyselskaper/charterselskaper:
Norwegian har siden ifjor hatt direkteruter til Antalya og de fleste turoperatørene har Alanya på programmet. Prøv et søk hos Travelpartner eller Travellink for å få opp de beste tilbudene på flybilletter, pakketur, hotell eller leiebil.

Nærmeste flyplass: Antalya

Avstand fra flyplassen i Antalya til Alanya: 135 km, ca. 1 ½ time med bil

Anbefalte utflukter:
- Damlatas-grotten
- DimCay-elven
- Båtturene som tilbys fra havnen
- Tyrkisk Aften (En fin kombinasjon av tradisjonelle tyrkiske retter og kultur)
- En spasertur til Slottet som dekker fjelltoppen i Alanya (vakker utsikt)
- De hvite kalksteinene i Pamukkale (lengre tur, normalt med én overnatting)

Musikk, jazz og uteliv i Istanbul

Istanbul er en kokende heksegryte av kultur, her finnes gammelt og nytt, tyrkisk og internasjonalt, orientalsk og vestlig. Bare en tur rundt i byen vil gi et inntrykk av et svært mangfoldig musikkliv.

Istanbul internasjonale jazzfestival

Dersom du er glad i jazz, er det mange små og større jazzscener i Istanbul, og den store jazzfestivalen som pleier å gå av stabelen hver sommer i juli anbefales på det sterkeste. Her er alltid mange store navn, og det er ikke bare jazz men også store navn innen andre sjangre. Sjekk ut Istanbul internasjonale jazz festivals program her http://www.iksv.org/Caz/English/program.asp

JC’s (Istanbul Jazz Center), Ortaköy

Den berømte tyrkiske jazzpianisten Kerem Görsev flyttet jazzbaren sin fra Macka til Ortaköy for et par år siden. Her åpnet han JC’s på toppen av en av sidebygningene til nye Radisson SAS hotellet i Ortaköy. Multimusikkunstneren Fatih Erkoc som også har bodd i Norge i 11 år, er ofte på repertoaret på denne baren, det er også en rekke store jazznavn, både tyrkiske og internasjonale. Hva de har på plakaten, sjekker du ut her http://www.istanbuljazz.com/eng/

Nardis, Galata

Nardis er en bitteliten røykfylt jazzklubb med røde mursteinsvegger og trangt om plassen. Småkoselig og ektefølt atmosfære. Nardis ligger rett rundt hjørnet av Galata-tårnet i Galata, spaser ned fra Tünel i Beyoglu.http://www.nardisjazz.com/


Bilde hentet fra Flickr: http://www.flickr.com/photos/zhivago/85562676/

Jazz Cafe Istanbul, Beyoglu

I området rundt Büyük Parmak sokak, en sidegate fra Istiklal-gaten ligger mange små barer og utesteder. Her ligger også et par jazzkaféer, sjekk for eksempel denne: http://www.jazzcafeistanbul.com/


Andre kjente musikklubber

Babylon, Beyoglu

Babylon er kanskje den mest kjente musikklubben i Istanbul, med mange forskjellige typer musikk og artister på programmet. Alt fra hip hop og electronica til Mari Boine, Marianne Faithful og 80-talls partys’s. Sjekk hva det har på programmet neste gang du skal til Istanbul: http://www.babylon.com.tr/en/homepage/


Hayal Kahvesi, Beyoglu

I sidegaten fra Istiklal, ikke langt unna Jazz Cafe Istanbul som nevnt over, ligger gode gamle Hayal Kahvesi. Det ser ut som en typisk pub/cafe med mursteinsvegger og små bord. Men når mørket senker seg begynner alltid livemusikken. Dette var første sted jeg hørte ordentlig tyrkisk rock. http://www.hayalkahvesibeyoglu.com/


Bilde av Hakan Selvi frahttp://pt.trekearth.com/gallery/Middle_East/Turkey/Marmara/Istanbul/Cubuklu/

Hayal Kahvesi, Cubuklu

Den samme kafeen har en avdeling på Asia-siden av Bosporus-stredet, like ved vannkanten. Her kan du sitte ved bord eller ligge henslengt på puter utendørs og lytte til livemusikk og nyte en drink under stjernene. Hvordan komme seg dit: Ta buss eller taxi oppover sjøveien langs Bosporus til du kommer til svingen mellom Istinye og Yeniköy, gå av ved bensinstasjonen (tidligere BP stasjon, nå Petrol Ofisi). Gå over veien og vent på en liten båt som er merket ”Hayal Kahvesi”. Ta båten tvers over Bosporus til kafeen.http://www.hayalkahvesi.com.tr/index.php


Roxy, Beyoglu

Populært utested/klubb med live musikk og party’s. Se: http://www.roxy.com.tr/

Er du ellers interessert i å få en smakebit av en fantastiske musikkblandingen som Istanbul bobler over av, så kan jeg anbefale Fatih Akin's film "Crossing the bridge - The sound of Istanbul".

Se ellers tyrkiske musikk cd'er i margen på bloggen min.

Tyrkiske måltider - fiskerestaurant

Et typisk tyrkisk måltid på fiskerestaurant er som følger:

Kalde ”meze”
Man begynner måltidet med kalde ”meze” eller forretter. Dette kan gjerne være små grønnsakretter eller retter av sjømat som serveres i små skåler. Meze-skålene settes på midten av bordet og alle smaker litt av alt. Bestill gjerne mange meze, alt etter hvor mange man er og hvor mye man har lyst å smake på. Ofte kommer kelnerne bort til bordet med et brett fylt med meze på, så er det bare å peke på det som ser godt ut. På noen restauranter går gjestene i stedet bort til en glassdisk der meze’ene er utstilt og peker på dem man har lyst å prøve.



Eksempler på meze (dette er bare noen få):
- ”Haydari” (hvitløksyogurt med mynte, ligner på tzatziki)
- ”Patlican salatasi” (aubergin salat, noen ganger som en pure, smaker best når den er litt røkt)
- ”Fava” (puré av hvite bønner)
- ”Barbuni” (hvite bønner i mild tomatsaus)
- ”Saksuka” (uttales ”sjaksjoka”, stekte augbergin-terninger i mild tomatsaus)
- ”Rus salatasi” / ”Amerikan salatasi” (kalles både russisk salat og amerikansk salat; potet, gulrot, erter og egg terninger i majonesblanding)
- ”Acili antep” (sterk blanding av hakkede tomater, løk, chilipepper, mynte med olivenolje)
- ”Midye dolmasi” (store blåskjell fylt med spesiell risblanding)
- ”Ahtapot salatasi” (blekksprutsalat)

Noen ganger både begynner og slutter man med meze, uten å bevege seg videre i menyen. Tyrkiske meze er standard tilbehør til nasjonaldrikken ”raki” (ligner på ouzu), og det er en typisk del av kulturen å spise meze og drikke raki i timesvis. Noen restauranter kalles ”meyhane” og her sitter man og nyter dette hele kvelden, mens man lytter til tyrkisk musikk og etter hvert begynner alle bordene å synge med…

Drikke
Bortsett fra raki, kan det lokale ølet ”Efes” anbefales til måltidet. De fleste norske øldrikkere pleier å like det, og jeg har hørt det blitt sammenlignet med Ringnes. Hvitviner og rødviner finnes av grei bordvinkvalitet. Min favoritt hvitvin er ”Sarafin” eller den noe rimeligere ”Cankaya”, en grei rimelig rødvin er for eksempel ”Yakut”.

Varme meze (Kalles "Arasidjak")
Etter at man er ferdig med de kalde, så kommer de varme forrettene (som man også har bestilt sammen med de kalde). Dette kan være for eksempel ”sigara börek” (sigarett börek) som er en liten varm, frityrstekt rull av tynn butterdeig med fetaost og persille inni. Eller frityrstekte blekksprutringer, ”kalamari”. Min favoritt er stekte reker i smør og hvitløk (”tereyagli sarmisakli karides”), noen steder får man også litt rød chilipulver på…namm! Anbefales!

Hovedrett
Hovedretten på en fiskerestaurant er gjerne fisk, det finnes flere typer avhengig av dagens fangst, sesong og tilgang på råvarer. Ved Middelhavet og Egéerhavskysten anbefaler jeg spesielt grillet ”levrek” (ligner på en liten torskefisk) eller ”cipura” (hvit fisk, litt rundere enn levrek). Den kommer med hode, bein og skinn på tallerkenen så husk å bestille salat ved siden av, og trenger du poteter (pommes frites) må dette også bestilles spesielt. Tyrkerne spiser fisk og salat uten poteter til, men de bruker masse brød ved siden av, og dette serveres automatisk overalt. Den beste salaten, synes jeg, heter ”coban salatasi” eller gjetersalat.

Om du synes det er noe herk å rense fisken, så be kelneren om å gjøre det. Er du i Istanbul-regionen så prøv en fisk som heter ”lüfer” (eller den mindre ”cinekop”), ser nesten ut som en slags sild. Den har veldig tynt skinn og er utrolig saftig og nydelig på smak.

Alternative hovedretter er grillede "jumbo karides" (scampi), noen steder får du hummer eller languster (veldig rimelig!), og om du har med noen som ikke liker sjømat så har de fleste fiskerestauranter et par alternativer av kjøtt, for eksempel ”köfte” (tyrkiske kjøttboller / små-karbonader). Kjøttrettene på fiskerestauranter er ofte kjedelige, synes jeg, så sjømaten anbefales.

Dessert
Etter at du har sittet et par timer og kost deg med kalde og varme forretter, fisk med salat og brød til, er det på tide med dessert. Tyrkerne er glade i veldig søte desserter, som for eksempel ”baklava”, små butterdeigsruter, dynket i sirup og overdrysset med hakkede pistasjenøtter. Når det er sesong for dette kan man finne ”kabak tatlisi” bakt sukret gresskar eller ”ayva” en eplelignende frukt (quinze på engelsk, kvedefrukt på norsk visstnok) som serveres med krem og melis. Mange steder lager varm sjokoladesufflé også servert med krem og melis – den er temmelig mektig, men jeg kjenner noen søtmonser som elsker den. Selv er jeg mest glad i å få servert et fat med sesongens frukt; vannmelon, fersken og druer har jeg ikke smakt søtere enn i Tyrkia!

Tyrkisk kaffe
Måltidet avsluttes med en kopp tyrkisk kaffe i små kopper (tyrkerne drikker aldri kaffe til desserten, men etterpå). Kaffen serveres gjerne med et lite glass lokal likør, for eksempel peppermyntelikør (ser ut som grønn ”zalo” men smaker friskt mint) eller mandellikør (smaker som Amoretto).



Når du bestiller tyrkisk kaffe, si ”sade” (uten sukker), ”orta” (middels søt) eller ”sjekerli” (søt). De fleste pleier å prøve ”orta”. Husk å ikke drikke opp helt til bunns, da siste ¼ av innholdet er finmalt kaffegrut. Og om du synes at kaffen er veldig skummet og kornete å drikke så vit at den skal være sånn. Det sies at en riktig god tyrkisk kaffe skal ha så tykt skum at en kamel kan stå på den!

Afiyet olsun!
(Bon apetitt, på tyrkisk)

Restauranter og barer i Istanbul

Det tyrkiske kjøkken har blitt kalt det tredje beste kjøkken i verden, nest etter det franske og det kinesiske. Helt sikkert er det i hvertfall at den århundrelange historiske kulturblandingen som Tyrkia er et produkt av har skapt en fantastisk matkultur der smaken av Østen og Vesten blandes med asiatisk nomadetradisjon og Middelhavets delikatesser. Om ikke du har noen annen grunn til å reise til Tyrkia, så kan maten være god nok grunn alene.

Både mat og drikke finnes i mange varianter og prisklasser, så er du på lutfattig backpackerferie eller på 5-stjerners luksustur så finner du en favoritt.

Restauranter med typisk tyrkisk mat, meze og sjømat (middels til billig):



- Lunsj: Sultanahmet Tarihi Köftecisi, Selim Usta: Den originale köfte-restauranten fra 1920 på Divan-veien, like i nærheten av den blå moske og Basilika-sisternen. Ta lunsjen her og bestill köfte (tyrkiske små karbonader), piyaz (salat av hvite bønner) og ris.

- Lunsj: Prøv en döner kebap (kjøtt som grilles mens det snurrer rundt), iskender kebap (döner med yogurt), döner dürüm (döner i en wrap), eller ferdiglagede gryterett-kebaber som ligger bak en glassdisk, du kan peke ut det som ser best ut - sulu yemek.

- Blomsterpassasjen i Istiklal-gaten Cicek Pasaji, og alle fiskerestaurantene bak Cicek Pasaji i hele Nevizade-gaten (Beyoglu)

- Pano vinhus og restaurant like bak Beyoglu Balik Pazari og ved det Britiske Konsulatet (Beyoglu)

- Et stykke oppover Istiklal-gaten fra Tünel i sidegatene tvers overfor the svenske generalkonsulatet finnes det mange restauranter med kjempegod mat; for eksempel Refik , Sofyali, Asmali Mescit Balik Evi, Yakup 2 (Beyoglu)

- Neyzen Restaurant og andre omliggende restauranter i Kumkapi

- Mehmet Usta, i Kirecburnu oppover langs Bosphoros, enkel standard men kjempegod mat og billig. Man kan se munningen til Svartehavet fra vindusbordene.

Trendy restauranter med hipt, kontinentalt kjøkken (europeisk prisnivå):

- Mikla, på toppen av The Marmara Pera Hotel er oppkalt etter vikingenes navn på Istanbul. Eier og gourmetkokk Mehmet Gürs har tyrkisk far og finsk-svensk mor. Dette er kanskje den mest populære restauranten i Istanbul for tiden. Baren har fantastisk utsikt over Istanbul, og cocktails av ypperste kvalitet. Reservasjon kreves. Tlf: +90 212 293 5656. (Beyoglu)

- Like ved ligger Lokanta som også er eid av Mehmet Gürs. Dette er restaurant tidlig på kvelden, men forvandles gradvis til en bar/klubb om kvelden når bordene ryddes og musikkens volum skrus opp. Om sommeren er også takterrassen åpen med restauranten Nuteras. Reservasjon kreves. Tlf: +90 212 245 6070. (Beyoglu)

- 360 restaurant / bar med 360 graders utsikt i øverste etasje av Misir Apartmani, en bygård med inngang fra Istiklal-gaten. Ta heisen til toppetasjen. Tlf: +90 212 251 1042 (Beyoglu)

- Leb-i Derya, restaurant / bar med nydelig utsikt. Innendørs og en liten terasse, samt en bitteliten terrasse på toppen av taket med plass til max 10 personer. Her føles du deg som en fugl på Istanbuls tak – for plass på øverste terrasse bør man reservere. Gå ned Istiklal-gaten forbi Richmond Hotel på venstre hånd, ta til venstre ned første sidegate og gå nedover bakken til du ser skiltet på høyre side. Ta heisen til toppetasjen. (Richmond Hotel har nylig åpnet en Leb-i Derya nummer to i toppetasjen, men originalen er bedre). Tlf: +90 212 293 4989 (Beyoglu)

- Besiktas/Macka-området: Vogue – på toppen av Besiktas Plaza. Tlf: +90 212 227 4404.

- Diverse restauranter og barer i Macka/Nistantasi/Tesvikiye-området.

- Leyla og Reina ved Ortaköy. Dette er utesteder med flere barer og restauranter innen for en dør, beliggende ved Bosporus. Her møtes jet-settet i Istanbul, og det er umulig å komme inn uten reservasjon, med unntak av om du er veldig hipp, vakker og berømt. Høyt prisnivå. Plass kan reserveres gjennom internett.
(Utsikten fra Su-ada ved fullmåne)

- Su-ada: Om du står på ved Bosporus i Kurucesme (like ved Ortaköy) og ser ut på vannet, ser du en kunstig oppbygget øy et par hundre meter ute. Denne kalles for Galatasaray-øya, da den eies av fotballaget Galatasaray. Her er det svømmebasseng for betalende gjester og flere restauranter. Prøv for eksempel Arsipel Restaurant med helt utsøkte og uvanlige tyrkisk sjømatretter.

Trendy og moderne barer (europeisk prisnivå):

- Alle de overnevnte trendy restaurantene har kjempegode cocktails, som Mojito og lignende. På mer lokale typisk tyrkiske barer/restauranter anbefales aldri cocktails selv om det står på menyen, det smaker som oftest som noe katten har slept inn… På disse stedene drikker du ren øl (tyrkisk Efes-øl er bra), vin eller raki.

Barer med bohemsk atmosfære og enkel standard (billig):

- De fleste barene i Imam Adnan Sokak, en sidegate til Istiklal-gaten
- Barer i og rundt Büyük Parmak Sokak en sidegate til Istiklal-gaten
- Smågatene i Ortaköy

Noen ganger er disse barene omtrent umulig å finne, noen av dem må du finne riktig dør i et av de gamle husene i Beyoglu og kravle deg opp alle trappene helt til toppen, der finner du gjerne de koseligste takterassebarer med priser for en slunken lommebok.

Istanbul - palasser, Ortaköy og prinseøyene

Palasser

Nedenfor Taksim og Besiktas-klubbens fotballstadion, Inönü Stadion, ligger det nye sultanpalasset Dolmabahce, som ble bygget midt i det nittende århundre da Topkapi-palasset ble for umoderne for sultanen. Palasset er overdådig rikt dekorert med marmor, fløyel, silke, brokade, krystall og intet mindre enn 14 tonn gull. Her er også verdens største krystallysekrone, med 36 000 prismer av bohemsk krystall. Verdens nest største håndvevde tyrkiske teppe finner du i ballsalen (det største ligger i sultanens sommerslott!), og Ming-vasene er store nok til å romme et menneske.


(Bilde: Wikimedia Commons)

I samme stil ligger Beylerbeyi-palasset på Asia-siden, like under Fatih-broen. Det tjente som sultanens sommerslott, i samme gullforgyldte stil som Dolmabache. I dag har byen vokst og omsluttet sommerslottet.

Istanbul har også mange mindre palasser og kösk'er (ordet "kiosk" kommer derfra), altså herskapsboliger og sommerhus som ble brukt av sultanens familie og andre medlemmer av den osmanske eliten. Noen er privateide, noen er firmaeide, og mange er omgjort til museer og kafeer. Du finner den gjerne i stille parkområder. Vakrest er Hidiv Kasri på Asia-siden hvor man kan ta en kopp te eller en lunsj av høy klasse. Men husk: Her selges ikke alkohol.

Ortaköy



De trivelige gatene i Ortaköy forvandles i helgen til et utendørs marked. Mengder av sølvsmykker og andre smykker, hvorav mye håndlaget. Eller håndstrikkede luer og skjerf, kunsthåndverk og gudene-vet-hva. Markedet finnes også på ukedagene, men blir større i omfang i helgene.



Ortaköy er stedet hvor Istanbulboerne elsker å komme og ta en lat lørdag på et av tehusene med en kopp te og et slag ”okey” – et tyrkisk spill med brett og brikker som ligner en kortstokk i nummerering. Eller de spiller backgammon, som er meget typisk å se spilt overalt i Tyrkia. Det er også mulig å bestille en vannpipe på noen av tehusene – epletobakken kan anbefales, den er søtest og lukter fantastisk. Prøv en diger bakt potet, kumpir, med alskens fyll, eller en salt pannekake med fetaost og persille, gözeleme.


Den vakre Ortaköy-moskeen er et yndet fotomotiv der den ligger ved vannkanten, med Bosporus-broen i bakgrunnen. (bildet).

Om kvelden fortsetter livet her, folk sitter på små krakker i smale gater og drikker te eller øl, og etter hvert begynner livemusikken å strømme ut fra enkelte av de små trange barene. Vil du oppleve ekte akustisk tyrkisk livemusikk, så er det gode sjanser for at du finner det her. Skulle du mot formodning ønske en mer ”kontinental stil” så finner det hippe ”upper class” barer og jazzkafeer i området.

Bosporus og prinsesseøyene

Frister det med litt sjøluft? I Bosporus-stredet, som renner rett gjennom Istanbul og skiller Europa fra Asia, kan du nyte byens skjønnhet fra sjøen. På land kan byen virke kaotisk og trafikkert; her får du et helt annet inntrykk.

Det mest autentiske og absolutt billigste er å hoppe på en av de ordinære fergene (vapur) som vanlige tyrkere tar. For en billig slant kan du seile i sik-sak helt opp til Rumeli Kavagi og Anadolu Kavagi, som er siste punkt på henholdsvis Europa- og Asiasiden før Svartehavet. Her snur fergene. Ta deg gjerne en lunsj av fisk, fylte blåskjell eller frityrstekte blåskjell før du følger en ferge tilbake.



Som heldagstur i godvær anbefales en tur til Prinse-øyene (Prens Adalari), som ligger tett ved Asia-siden ute i Marmarahavet. Fergen går fra Eminönü (bildet) eller Kabatas.

På Prinse-øyene er biltrafikk forbudt, men det er et deilig sted å spasere, sykle eller leie hestedrosje (fayton). Arkitekturen på øya er vakre, gamle trehus og det er veldig populært for tyrkere å ha sommerhus her ute. Noen er også så lei av storbyens mas at de bosetter seg permanent her ute, og pendler med fergen inn til byen hver dag. Den freden du finner her ute, er en sterk kontrast til støyen inne i Istanbul og er som balsam for sjelen.

Å bade i Istanbul er nesten en umulighet, på grunn av det trafikkerte Bosporus-stredet og ikke så rent vann. Men ute på Prinseøyene er det mange som bader. Man kan bade i sjøen eller på et av de organiserte bassengene hvor man må betale for å komme inn.


(Bilde fra Büyükada, hentet fra Wikipedia Commons)

Prøv for eksempel en tur til Büyükada, den største av øyene og ta turen opp til toppen av øyen. Hele veien opp ser du tøystykker knyttet på trær og busker. Hvert av dem representerer en bønn eller et ønske. Så vel ortodokse kristne som muslimer anser klosterets grunn som hellig.

Øverst oppe ligger Ayos Yorgos-kirken (St. George-kirken), en gresk-ortodoks kirke og skuer utover havet. Finn et bord og en vaklevoren trestol på kirkens kafé ytterst på klippekanten og bestill en flaske av den hjemmelagde vinen som selges der. Så er det bare å lene seg godt tilbake og nyte solnedgangen og vente på at ønsket du knyttet på treet på vei opp, skal oppfylles…

Istanbul - en spasertur i Beyoglu

Beyoglu må vel kunne kalles ”hjertet av Istanbul” – det yrende folkelivet, atmosfæren, en heksegryte av gammelt om nytt, folkeliv, musikk av alle slags varianter som strømmer fra butikkene, gateselgere, gatemusikanter, shopping, barer og restauranter.

Fra Taksim-plassen, ta en spasertur nedover Istiklal-gaten. Fra toppen kan se se ut som et svart bølgende hav av mennesker. Men ikke vær redd, hiv deg uti! Du finner en blanding av nye moderne butikker, både kjente merkebutikker og rimelige tyrkiske merker. Men også smug og alléer med luer, skjerf, sjal, CD’er, smykker og vesker. Flere kinoer finnes også, og dersom det står ”orijinal” på filmplakaten, betyr det at filmen vises på originalspråket med tyrkiske undertekster.

Området Beyoglu kaltes for ”Pera” i gamle dager, og var et eksotisk, franskinspirert område der utlendingene i Istanbul bodde. Det være seg franskmenn, italienere, grekere, jøder og armenere, for å nevne noen. Fremdeles ser man franske navn på mange av bygningene – legg merke til hvor vakre mange av dem er! Og fordi de folkeslag som ikke var muslimer bodde i området, kryr det også at mer eller mindre bortgjemte kirker og katedraler. Løft øynene opp fra folkelivet, se inn i smug og oppdag disse gjemte kirkene.


For eksempel på høyre side halvveis nede i Istiklal-gaten, finner du Cicek Pasaji (blomsterpassasjen). Inne i den vakre bygningen er det restauranter, men gå heller inn i fiske og grønnsakmarkedet på siden av bygningen. Etter noen meter, på høyre side, ser du en svart dør. Den går inn til en bortgjemt liten armensk kirke. Det er lov å gå inn…

Prøv en tur med den gamle sporvognen nedover gaten til enden. Her heter det Tünel – verdens nest eldste undergrunnsbane (bygd i 1875) som fortsatt er i full drift. Trolig er den også den korteste, med bare to stasjoner! (Ordet tunnel på norsk, kommer forøvrig fra det tyrkiske "tünel".) Billetter til sporvognen kan kjøpes i den lille aviskiosken øverst i Istiklal-gaten, det sporvognen snur. Billetter til undergrunnsbanen finner du i billettluken inne i selve Tünel-bygningen.

Til venstre for undergrunnsbanen ligger Mevlana Dervisj klosteret. Dervisjene er religiøse menn som dyrker islamsk mystisisme og mediterer ved å snurre rundt i timevis.

Interessert i musikkinstrumenter? Du finner mengder av billige instrumenter, både vestlige og orientalske, i gaten med Mevlana-museet.

Lenger nede i bakken, på venstre sider, ligger Galata-tårnet i all sin prakt. Det er et av verdens eldste tårn, bygd i 1348 som brannutsiktstårn. Tro det eller ei: Den første mannen i verden som lyktes med å fly var Hezarfen Ahmet Celebi som i 1632 spente på seg et par vinger og fløy fra Galata-tårnet over Bosporos til Üskudar på Asia-siden. Fantastisk utsikt ved solnedgang!

Det er veldig mye mer som kan fortelles om Beyoglu, spesielt om uteliv, så jeg kommer tilbake med mer informasjon om Beyoglu i et senere innlegg.

Istanbul – flere severdigheter og basarer

Istanbul Arkeologiske Museum ligger rett nedenfor Hagia Sofia og Topkapi-palasset. Her er gjenstander helt fra jordbruksrevolusjonen for 10 000 år siden, da menneskene kom ut av hulene og begynte å dyrke jorden.

Langs siden av Den Blå Moske ligger Hippodromen. I dag er det kun en avlang åpen plass, men i det gamle Bysants ble området brukt til veddeløp med hest og vogn.

Krysser du Hippodromen finner du Museet for Tyrkisk og Islamsk Kunst, som forteller om tyrkernes utvikling fra nomadiske stammefolk til osmanske aristokrater. Drakter og interiør fra forskjellige epoker, samt utrolig vakre og godt bevarte håndknyttede 400-500 år gamle tepper.

Alle de tidligere nevnte severdighetene ligger i Sultanahmet-området, der det gamle Bysants og Konstantinopel en gang lå. Men Istanbul strekker seg i alle retninger. Utenfor basaren finner du gater med gullverksteder, undertøys- og brudekjolebutikker og andre varer beregnet på tyrkere. Området kryr av kjempebillige varer av vekslende kvalitet.



Den Egyptiske Basar (Misir Karsisi), (bildet) også kalt Krydderbasaren, er en liten lukket basar som tilbyr krydder, søtsaker, natursvamp, hampvotter og gull. I etasjen over basarens hovedinngang ligger restauranten Pandelli, med tykke gamle vegger og historisk sus.

Et av de billigste handlestedene i byen ligger på utsiden av Den Egyptiske Basar og byr på alt fra frø og blomsterløk til dyr som hundevalper, kattunger, aper, høner, duer, kanarifugler og blodigler (ugh!) på store vanntanker. Om du finner kopiklær eller vesker på gaten rundt Den Egyptiske Basar som du også fant i basarene, så sammenlign prisen – trolig er det mye billigere!

Tvers ovenfor den egyptiske basaren står mengder av fiskere bortover Galata-broen med sine stenger. Broen ble bygd over den smale bukten kalt Det Gyldne Horn, mellom Konstantinopel og den opprinnelige genoetiske bydelen Galata. I Galata-området bodde i gamle dager "utlendingene" i ghettoer av italienere, jøder, armenere og andre nasjonaliteter. Derfor vrimler området fortsatt av utallige katolske, armenske og gresk-ortodokse kirker, samt jødiske synagoger.