Nedenfor Taksim og Besiktas-klubbens fotballstadion, Inönü Stadion, ligger det nye sultanpalasset Dolmabahce, som ble bygget midt i det nittende århundre da Topkapi-palasset ble for umoderne for sultanen. Palasset er overdådig rikt dekorert med marmor, fløyel, silke, brokade, krystall og intet mindre enn 14 tonn gull. Her er også verdens største krystallysekrone, med 36 000 prismer av bohemsk krystall. Verdens nest største håndvevde tyrkiske teppe finner du i ballsalen (det største ligger i sultanens sommerslott!), og Ming-vasene er store nok til å romme et menneske.
(Bilde: Wikimedia Commons)
I samme stil ligger Beylerbeyi-palasset på Asia-siden, like under Fatih-broen. Det tjente som sultanens sommerslott, i samme gullforgyldte stil som Dolmabache. I dag har byen vokst og omsluttet sommerslottet.
Istanbul har også mange mindre palasser og kösk'er (ordet "kiosk" kommer derfra), altså herskapsboliger og sommerhus som ble brukt av sultanens familie og andre medlemmer av den osmanske eliten. Noen er privateide, noen er firmaeide, og mange er omgjort til museer og kafeer. Du finner den gjerne i stille parkområder. Vakrest er Hidiv Kasri på Asia-siden hvor man kan ta en kopp te eller en lunsj av høy klasse. Men husk: Her selges ikke alkohol.
Ortaköy
De trivelige gatene i Ortaköy forvandles i helgen til et utendørs marked. Mengder av sølvsmykker og andre smykker, hvorav mye håndlaget. Eller håndstrikkede luer og skjerf, kunsthåndverk og gudene-vet-hva. Markedet finnes også på ukedagene, men blir større i omfang i helgene.
Ortaköy er stedet hvor Istanbulboerne elsker å komme og ta en lat lørdag på et av tehusene med en kopp te og et slag ”okey” – et tyrkisk spill med brett og brikker som ligner en kortstokk i nummerering. Eller de spiller backgammon, som er meget typisk å se spilt overalt i Tyrkia. Det er også mulig å bestille en vannpipe på noen av tehusene – epletobakken kan anbefales, den er søtest og lukter fantastisk. Prøv en diger bakt potet, kumpir, med alskens fyll, eller en salt pannekake med fetaost og persille, gözeleme.
Den vakre Ortaköy-moskeen er et yndet fotomotiv der den ligger ved vannkanten, med Bosporus-broen i bakgrunnen. (bildet).
Om kvelden fortsetter livet her, folk sitter på små krakker i smale gater og drikker te eller øl, og etter hvert begynner livemusikken å strømme ut fra enkelte av de små trange barene. Vil du oppleve ekte akustisk tyrkisk livemusikk, så er det gode sjanser for at du finner det her. Skulle du mot formodning ønske en mer ”kontinental stil” så finner det hippe ”upper class” barer og jazzkafeer i området.
Bosporus og prinsesseøyene
Frister det med litt sjøluft? I Bosporus-stredet, som renner rett gjennom Istanbul og skiller Europa fra Asia, kan du nyte byens skjønnhet fra sjøen. På land kan byen virke kaotisk og trafikkert; her får du et helt annet inntrykk.
Det mest autentiske og absolutt billigste er å hoppe på en av de ordinære fergene (vapur) som vanlige tyrkere tar. For en billig slant kan du seile i sik-sak helt opp til Rumeli Kavagi og Anadolu Kavagi, som er siste punkt på henholdsvis Europa- og Asiasiden før Svartehavet. Her snur fergene. Ta deg gjerne en lunsj av fisk, fylte blåskjell eller frityrstekte blåskjell før du følger en ferge tilbake.
Som heldagstur i godvær anbefales en tur til Prinse-øyene (Prens Adalari), som ligger tett ved Asia-siden ute i Marmarahavet. Fergen går fra Eminönü (bildet) eller Kabatas.
På Prinse-øyene er biltrafikk forbudt, men det er et deilig sted å spasere, sykle eller leie hestedrosje (fayton). Arkitekturen på øya er vakre, gamle trehus og det er veldig populært for tyrkere å ha sommerhus her ute. Noen er også så lei av storbyens mas at de bosetter seg permanent her ute, og pendler med fergen inn til byen hver dag. Den freden du finner her ute, er en sterk kontrast til støyen inne i Istanbul og er som balsam for sjelen.
Å bade i Istanbul er nesten en umulighet, på grunn av det trafikkerte Bosporus-stredet og ikke så rent vann. Men ute på Prinseøyene er det mange som bader. Man kan bade i sjøen eller på et av de organiserte bassengene hvor man må betale for å komme inn.
(Bilde fra Büyükada, hentet fra Wikipedia Commons)
Prøv for eksempel en tur til Büyükada, den største av øyene og ta turen opp til toppen av øyen. Hele veien opp ser du tøystykker knyttet på trær og busker. Hvert av dem representerer en bønn eller et ønske. Så vel ortodokse kristne som muslimer anser klosterets grunn som hellig.
Øverst oppe ligger Ayos Yorgos-kirken (St. George-kirken), en gresk-ortodoks kirke og skuer utover havet. Finn et bord og en vaklevoren trestol på kirkens kafé ytterst på klippekanten og bestill en flaske av den hjemmelagde vinen som selges der. Så er det bare å lene seg godt tilbake og nyte solnedgangen og vente på at ønsket du knyttet på treet på vei opp, skal oppfylles…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar